ARENDALSUKA
2023
Langtidsplanen for Forsvaret - konsekvenser og veien videre
Publisert: 24. august
Foto: Amund Søberg Granrud og Nora Håbjørg Tangseth
Forrige uke ble den politiske festivalen Arendalsuka arrangert. Arrangmentet ble startet i 2011 og har blitt en velkjent demokratisk møteplass, åpen for alle som engasjerer seg for samfunnet vi lever i. Nedover gatene i Arendal myldrer det av folk og gatene er fylt opp at stands og matboder. Små og store politiske partier, organisasjoner og foreninger kan delta med stand. Soldatnytt var med og dokumenterte det som skjedde.
Onsdag 16. august var det debatt om langtidsplanen for Forsvaret (LTP). Her deltok Forsvarsminister Bjørn Arild Gram fra Senterpartiet, Forsvarspolitisk talsmann for Høyre Hårek Elvenes, Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet, Benedikte Rørvik fra Venstre og Åsmund Aukrust, 1. nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen fra Arbeiderpartiet. Moderator for debatten var Kjell Inge Bjerga, Professor i Forsvarshistorie. Saker som ble tatt opp i debatten var blant annet den nye langtidsplanen for Forsvaret og NATOs to-prosentmål. Etter debatten stilte Soldatnytt egne spørsmål til forsvarsministeren og Elvenes.
Forsvarets langtidsplan
Forsvarets langtidsplan er en fireårig plan for Forsvarets drift, rammer og innretning. Det er Stortinget som vedtar langtidsplanen, men planen utarbeides etter råd og anbefalinger fra Forsvarskommisjonen, fagmilitært råd fra forsvarssjefen, Totalberedskapskommisjonen og Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetsfaglige råd. I langtidplanen angis hovedlinjer for forsvarssektorens utvikling, i tillegg til forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå. Den skal også sette de økonomiske og strukturelle rammene. Dette betyr at det skal settes rammer for hvor mye midler Forsvaret skal få og hvordan disse skal brukes.
Temaer som er oppe til debatt er derfor hvordan den overordnete innretning av Forsvaret skal se ut, og hva som gir best mulig balanse mellom struktur, økonomi og finansiering. Relatert til dette tok blant annet forsvarsministeren opp spørsmålet om hvor mye tungt høyteknologisk utstyr vi skal investere i, sett i sammenheng med personellet som kan håndtere disse systemene. Her hadde de ulike debattantene forskjellige meninger om hva som vil være den beste balansen mellom utstyr og personell. Forsvaret preges av underbemanning og står i fare for å miste én fjerdedel av sine ansatte, som videre tar med seg verdifull kompetanse ut av organisasjonen.
Dette går i tillegg utover utdanningen til de vernepliktige. Et annet punkt oppe til debatt var derfor hvordan man skal stimulere og øke inntak av personell. Hvis man skal ta inn mer personell vil det også bety at det blir en nødvendighet med større og bedre krigsskoler, mer materiell og flere og bedre forlegninger. Når det gjelder både forlegningsfasiliteter og militært utstyr er det allerede et stort etterslep på vedlikehold. Dette gjelder både for vernepliktige og ansatte. Debatten handler om prioriteringer tilknyttet bevilgning av økonomi og hvordan dette skal finansiere et underbemannet forsvar. Hva skal prioriteres i ny LTP, og vil det bety at noe annet må nedprioriteres?
Dette går i tillegg utover utdanningen til de vernepliktige. Et annet punkt oppe til debatt var derfor hvordan man skal stimulere og øke inntak av personell. Hvis man skal ta inn mer personell vil det også bety at det blir en nødvendighet med større og bedre krigsskoler, mer materiell og flere og bedre forlegninger. Når det gjelder både forlegningsfasiliteter og militært utstyr er det allerede et stort etterslep på vedlikehold. Dette gjelder både for vernepliktige og ansatte. Debatten handler om prioriteringer tilknyttet bevilgning av økonomi og hvordan dette skal finansiere et underbemannet forsvar. Hva skal prioriteres i ny LTP, og vil det bety at noe annet må nedprioriteres?
Langtidsplanen går over eventuelt skiftende regjeringer. Derfor var alle partiene i debatten enige om viktigheten av et bredt forlik. Hensikten med å diskutere ny LTP i Stortinget, før den er vedtatt, er for at alle partiene skal støtte opp om planen. Da vil det være stor politisk enighet om hvordan vi skal finansiere og styrke Forsvaret, samt enighet om hva som eventuelt må prioriteres ned. Planen vil derfor stå seg bedre gjennom skiftende regjeringer og gjennom de årlige budsjettforhandlingene.
NATOs to-prosentmål
Debatten omhandlet også NATOs to-prosentmål. Målet går ut på at alle NATO-land innen 2024 skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på deres forsvar. Brutto nasjonalprodukt er den totale verdien av alle varer og tjenester som er produsert i et land i løpet av et år. NATOs to-prosentmål ble vedtatt i 2014 og nå har regjeringen lagt fram en tydelig norsk forpliktelse om to prosent av BNP innen 2026. I tillegg har Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, tidligere uttalt at to-prosentmålet ikke er et tak men et absolutt minimum, når det kommer til NATO-lands forsvarsutgifter.
Debatten gikk dermed ut på om to prosent er nok. Alle de norske partiene er enige om at med den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i dag, så er styrking og satsing på Forsvaret viktigere enn før, men hvor store midler skal egentlig Forsvaret bevilges?
Bjørn Arild Gram (SP) - Forsvarsminister
I samtale med forsvarsministeren stilte Soldatnytt spørsmål om hva regjeringen vil gjøre for å beholde folk i Forsvaret, og rekruttere flere ansatte.
– Det er en rekke tiltak som må til for at vi skal klare å svare på personellutfordringene framover. Man kan ikke peke kun på ett! Som vi har vært inne på under debatten er vi nødt å utdanne flere, men også å jobbe med å beholde de vi allerede har. For ikke å glemme de som har fartstid i Forsvaret fra tidligere, og ønsker å komme tilbake fra sivile jobber. Vi jobber mye med dette, som vi var inne om i debatten – bedre kvarter- og boligforhold. Flere steder er boligtilbudene lite attraktive, noe som gjør det lite interessant å jobbe alle steder i Forsvaret.
– I tillegg har vi et lønns- og insentivprosjekt, sammen med arbeidstakerorganisasjoner. Vi diskuterer konkret pensjonsspørsmålene. Pensjonsreformen har en del uheldige utslag for Forsvarssektoren, når det gjelder pensjonsutmåling. Der har vi diskusjonen om hva som er pensjonsgivende inntekt. Vi har gjort midlertidige tiltak knyttet til de med T35-kontrakt. De som skal slutte når de er 35 år får utbetalt en bonus når de slutter. I en overgangsfase skal man kunne fortsette i Forsvaret etter 35 år, og likevel beholde denne bonusen.
– Så er det det med rekruttering fra førstegangstjenesten. Det er viktig å ha en attraktiv og meningsfull tjeneste, slik at man skal trives og har det bra. Vi er nødt til å ta vare på folkene våre og sørge for at det oppleves bra å være i Forsvaret. Her kan man trekke inn både kasernestandard som jeg har pratet om tidligere, men også velferdstilbud er vel så viktig.
Soldatnytt spurte også forsvarsministeren om forholdet mellom utfordringene i Forsvaret og gjennomføring av førstegangstjenesten. Vi spurte forsvarsministeren om hvordan førstegangstjenesten kan utnyttes som en rekrutteringsarena og hvordan vi kan få ut nok informasjon om Forsvaret til at flere vil avtjene førstegangstjeneste.
– Det er viktig å komme ut med god informasjon i god tid før man skal inn i førstegangstjeneste. Nå er jo det en plikt, ikke noe man står fritt til å velge. Men det er klart at vi ønsker motiverte folk inn, som ser mulighetene i Forsvaret. Vi har sammen med de landstillitsvalgte i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret, diskutert hvordan vi kan bruke digitale løsninger til å få ut mer informasjon og nå ut til flere. Ungdommen i dag er, som vi vet, digitale. Det nytter ikke å sende kun et brev i posten, vi må legge til rette for at informasjonen er lett å finne.
I tillegg må man i rekruttperioden og førstegangstjenesten ha god nok informasjon om mulighetene til videre karriere i Forsvaret. Jeg tror det gjøres mye bra arbeid, men at Forsvaret helt klart kan bli bedre på informasjonsbiten. Forsvaret er som vi vet, veldig mangfoldig, med et bredt spekter av muligheter!ec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
En ordning som gir fast ansettelse i Forsvaret frem til man er 35 år. Dette gjelder hovedsakelig for spesialister.
Hårek Elvenes - Forsvarspolitisk talsmann for Høyre
Etter debatten stilte Soldatnytt også spørsmål til Hårek Elvenes, forsvarspolitiske talsmann i Høyre, om underbemanning i Forsvaret og hva man kan gjøre for å beholde og rekruttere flere ansatte.
– Først kan jeg nevne at antallet soldater skal økes med 2200 og befal med 3000 fram til 2028. Det er lagt en plan for opptrapping. Men vel så viktig som å ansette flere, må man jo beholde de man allerede har. Forsvaret rekrutterer veldig godt, men har problemer med å beholde folk over tid. Det forteller jo at Forsvaret er attraktivt og at det er en god utdanning man får. Om man skal oppsummere spørsmålet på tre punkter, bunner det i differensierte lønnssystem, boforhold, som naturligvis har betydning for trivsel og pendlerordningen. Det må man se på! Man har en forventning om at man allerede i statsbudsjettet for 2024, kan svare ut en del av det. En langtidsplan for akkurat dette trenger man ikke, for det ligger allerede i eksisterende plan.
Soldatnytt spurte også Elvenes om hvordan førstegangstjenesten kan utnyttes som en rekrutteringsarena og hvordan vi kan få ut nok informasjon om Forsvaret til at flere er mer motivert for å avtjene førstegangstjeneste.
– Nå tror jeg de som er inne i dag, er veldig motiverte! Jeg har sjøl vært befal i den gamle strukturen, der store deler av ungdomskullene ble tatt inn. Da var motivasjonen langt mer varierende – i motsetning til det den er idag. Det er jo bare 1/3 av ungdomskullene som er inne til førstegangstjeneste, for vi har ikke en struktur som er i stand til å ta imot flere. Jeg tror Forsvaret rekrutterer godt. Likevel er det godt mulig at man trenger mer informasjon om hva det innebærer å være soldat. Men jeg tror ikke først og fremst at det er der man må sette inn ressurser.
Det er ikke alle soldater som er like motiverte for tjeneste og mange har nok forventninger som ikke stemmer overens med hvordan Forsvaret faktisk er. Er det behov for at Forsvaret blir bedre til å kommunisere flere av de mulighetene som finnes i organisasjonen?
– Det er et veldig interessant spørsmål. Før hadde man noe som ble kalt Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjeneste. Det var den avdelingen i Forsvaret som jeg var i kontakt med for å få informasjon da jeg søkte befalsskolen. Om ikke noe tilsvarende eksisterer den dag i dag, kunne man etablerere noe lignende, for å opplyse de som skal inn i Forsvaret om hvilke muligheter som er der.
Det er ikke alle soldater som er like motiverte for tjeneste og mange har nok forventninger som ikke stemmer overens med hvordan Forsvaret faktisk er. Er det behov for at Forsvaret blir bedre til å kommunisere flere av de mulighetene som finnes i organisasjonen?
– Det er et veldig interessant spørsmål. Før hadde man noe som ble kalt Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjeneste. Det var den avdelingen i Forsvaret som jeg var i kontakt med for å få informasjon da jeg søkte befalsskolen. Om ikke noe tilsvarende eksisterer den dag i dag, kunne man etablerere noe lignende, for å opplyse de som skal inn i Forsvaret om hvilke muligheter som er der.