– Hvor mange ganger skal vi høre "midlertidig"?

-Hvor mange ganger skal vi høre "midlertidig"?

Ella Bruce-Bustnes

Medie- og informasjonssoldat

Knut Kroon

Medie- og informasjonssoldat

På gjestegården utenfor leiren på Bjerkvik helt nord i Nordland er det stille et øyeblikk før ytterdøra smeller igjen. Lyden går gjennom veggene. Noen snur seg i senga, andre våkner. Om få timer skal flere av soldatene på vakt, til en vaktbod som står der midlertidig. Slik beskriver soldatene hverdagen, en hverdag som over tid oppleves som slitsom.

På gjestegården utenfor leiren på Bjerkvik helt nord i Nordland er det stille et øyeblikk før ytterdøra smeller igjen. Lyden går gjennom veggene. Noen snur seg i senga, andre våkner. Om få timer skal flere av soldatene på vakt, til en vaktbod som står der midlertidig. Slik beskriver soldatene hverdagen, en hverdag som over tid oppleves som slitsom.

– Jeg syns det er litt dårlig kvalitet på kaserna. Muggdannelse, vasker som lekker, lytt mellom veggene. Det var ikke helt det jeg så for meg før jeg kom hit, sier Andrea Karlsen.

Hun er vaktsoldat på Bjerkvik og har derfor turnustjeneste, med lange vakter både dag og natt, men med lengre permisjon hvor hun kan reise hjem. Kontrasten mellom hjemme og leiren er stor. Julian Vinje er også vaktsoldat på Bjerkvik.

Hun er vaktsoldat på Bjerkvik og har derfor turnustjeneste, med lange vakter både dag og natt, men med lengre permisjon hvor hun kan reise hjem.
Kontrasten mellom hjemme og leiren er stor. Julian Vinje er også vaktsoldat på Bjerkvik.

– Jeg syns egentlig at boforholdene er ganske greie. Noen fasiliteter er jo litt utdaterte, men det er overlevbart, sier han.

Alle er enige i at det er overlevbart. Utfordringen ligger i alle de små problemene som kontinuerlig oppstår, og som får midlertidige løsninger.

Det første man legger merke til når man går inn på gjestegården er den mugne lukta som treffer deg.

– Man kan ikke kalle det for en kaserne, for det er ikke en A4 kaserne, sier Dina Nysveen som er tidligere avdelingstillitsvalgt (ATV) for Heimevernsdistrikt 16 (HV-16).

Det var en gammel befalsmesse, som så ble solgt sivilt og ble gjort om til en gjestegård. I dag leier Forsvarsbygg denne for de førstegangstjenestegjørende på HV-16.

Sjef for HV-16, oberst Bjørnar Eriksen, sier at bygget er fra 60-tallet og ikke er dimensjonert for å ha så mange mennesker. Egentlig er rommene ment til én person, men det bor mellom to til fire på hvert rom i dag.

Han sier at situasjonen er godt kjent lokalt og tas på alvor.

– Vi ønsker at soldatene skal ha gode forhold. Det er viktig for både trivsel og evnen til å løse oppdrag. Jeg mener man må prioritere fasiliteter for vernepliktige til førstegangstjeneste fordi vi låner dem i et år eller mer.

Han understreker at avdelingen jobber for forbedringer, spesielt ettersom soldatmassen skal øke ytterligere de neste årene.

– Vi løfter behovene videre og samarbeider tett med Forsvarsbygg og høyere nivå, men jeg skulle ønske prosessen tok kortere tid enn det den gjør.

Arbeidet med mer varige løsninger er i gang. For soldatene handler det ikke bare om hvor de bor og alle de små utfordringene, men hvordan boforholdene påvirker hverdagen i tjeneste..

Han sier at situasjonen er godt kjent lokalt og tas på alvor.

Han understreker at avdelingen jobber for forbedringer, spesielt ettersom soldatmassen skal øke ytterligere de neste årene.

– Vi løfter behovene videre og samarbeider tett med Forsvarsbygg og høyere nivå, men jeg skulle ønske prosessen tok kortere tid enn det den gjør.

Arbeidet med mer varige løsninger er i gang. For soldatene handler det ikke bare om hvor de bor og alle de små utfordringene, men hvordan boforholdene påvirker hverdagen i tjeneste.

Et sted man aldri helt går av vakt

Gjestegården ligger utenfor selve leiren og er derfor ikke inngjerdet. Avstanden til leir er ikke stor, men opplevelsen av å være isolert er der. For soldatene betyr det liten kontakt med lærlingtroppen på verkstedet og færre naturlige møteplasser.

– Vi kunne vært mer sammen med de andre. Nå er vi litt for oss selv utenfor leir, sier Karlsen.

Flere beskriver også hvordan fritiden og tjenesten glir over i hverandre. Kornelia Bjørnsgaard Schultz er nåværende ATV for HV-16 og forklarer hvordan lange vakter etterfølges av opphold på samme sted.

– Soldater går tolv timer vakt eller åtte timers tjeneste, og så er de rett tilbake på gjestegården. Det er den samme rutinen hver dag. Det er ikke noe avbrekk som gir dem følelsen av at de ikke er i tjeneste.

Når mange soldater med ulike døgnrytmer bor tett, blir dårlige forhold mer merkbare. Tynne vegger gjør at dører, samtaler og bevegelse høres tydelig.

– Man må ikke bråke høyt for at det skal bli slitsomt for de som ligger og sover, sier hun.

Flere peker også på ventilasjon og temperatur som utfordringer, særlig når det er mange på samme plass samtidig.

– Når vi er flere soldater, blir det tettere luft. Det blir kjempevarmt inne, sier Schultz.

Nysveen forteller at rommene ikke er egnet til å huse mer enn én person per rom, og det merkes på ventilasjonen.

– Bjerkvik er et sted det kan oppleves som nærmere 30 grader på sitt varmeste på sommeren, og ned mot 30 effektive minusgrader på vinteren. Selv på vinteren blir det så varmt grunnet dårlig ventilasjon, at man heller vil åpne vinduet og sove i minus 30 grader.

Samtidig som at dette er ubehagelig, kan det også få konsekvenser for helse og restitusjon. I dag har Forsvarsbygg gjort slik at vinduene kan åpnes, men ventilasjonen er fortsatt så dårlig at det fort blir varmt.

Nysveen forklarer at det ikke nødvendigvis er store HMS-avvik (helse, miljø og sikkerhets-avvik), men summen av forholdene påvirker miljøet.

– Jeg fikk soldater som kom til meg og klagde på at de aldri klarte å slappe av og at de hadde vondt i hodet. Du får ikke et sted hvor du faktisk kan restituere, noe som gjør deg mindre operativ.

Både Vinje og Karlsen sier det samme.

– Jeg sliter litt med å sove, fordi det er så lytt. Og jeg vet også om flere, men det varierer nok litt fra person til person.

Vinje er en av de soldatene som ikke sliter med å sove selv, men merker det på sine medsoldater.

– Jeg ser at det tærer på motivasjonen, og at de sliter med å slappe helt av og å få sove.

Et sted man aldri helt går av vakt

– Vi kunne vært mer sammen med de andre. Nå er vi litt for oss selv utenfor leir, sier Karlsen.

Når mange soldater med ulike døgnrytmer bor tett, blir dårlige forhold mer merkbare. Tynne vegger gjør at dører, samtaler og bevegelse høres tydelig.

– Man må ikke bråke høyt for at det skal bli slitsomt for de som ligger og sover, sier hun.

Flere peker også på ventilasjon og temperatur som utfordringer, særlig når det er mange på samme plass samtidig.

– Når vi er flere soldater, blir det tettere luft. Det blir kjempevarmt inne, sier Schultz.

Nysveen forteller at rommene ikke er egnet til å huse mer enn én person per rom, og det merkes på ventilasjonen.

Nysveen forklarer at det ikke nødvendigvis er store HMS-avvik (helse, miljø og sikkerhets-avvik), men summen av forholdene påvirker miljøet.

Både Vinje og Karlsen sier det samme.

– Jeg sliter litt med å sove, fordi det er så lytt. Og jeg vet også om flere, men det varierer nok litt fra person til person.

Vinje er en av de soldatene som ikke sliter med å sove selv, men merker det på sine medsoldater.

– Jeg ser at det tærer på motivasjonen, og at de sliter med å slappe helt av og å få sove.

Konkrete utfordringer på kaserna

Soldatene trekker fram andre konkrete forhold som preger hverdagen. Lekkasjer fra vaskemaskiner, manglende lys på kjøkkenet og generelt slitasjenivå nevnes. Enkelte av disse problemene har blitt rettet, men ofte etter lengre tid.

– Det å gå uten lys på kjøkkenet i fire uker er ikke akkurat optimalt, sier Karlsen.

Episoden fant sted midt på vinteren, i en periode med lite dagslys og var spesielt utfordrende for vaktsoldatene som gikk nattevakt. Grunnen til at det tok fire uker før problemet ble fikset er at gjestegården leies av en sivil person og Forsvarsbygg alltid må gå gjennom denne personen for å endre noe på gjestegården.

Schultz peker på at små forbedringer har blitt gjort, men at utfordringene kommer tilbake.

– Vinduer som tidligere ikke har vært mulig å åpne har blitt åpnet, og sprekker mellom vegger har blitt tettet. Men vi sliter fremdeles med luften og tynne vegger. Mugg setter seg lett i veggene og et av rommene har fortsatt et hull ned til pusserommet.

I tillegg beskriver Schultz at gjestegården i perioder har vært fullt belagt, med nærmere 50 soldater. Da blir belastningen større.

Lite kapasitet på kjøkkenet

Et nytt kjøkken er planlagt, men også her er tidsperspektivet langt. Hele Forsvaret skal utvides, og det samme gjelder Bjerkvik garnison.

– I dag er både kjøkkenet og messen beregnet til å være en lunsjkantine. Nå som vi begynner å bli enda flere førstegangstjenestegjørende og lærlinger som trenger måltider flere ganger daglig, begynner det å bli trangt om plassen både inne på kjøkkenet og med sitteplasser, forklarer Nysveen.

Også arbeidsforholdene på kjøkkenet påvirkes.

– Mye av det går også ut over HMSen for de som jobber der. Det er trangt om plassen og enda mer varmmat enn før skal lages. I tillegg er det ganske dårlig ventilasjon, sier hun.

Ifølge Forsvarsbygg er dette et mer komplekst prosjekt enn en standardforlegning. Regelverk, tekniske krav og ombygging gjør at prosessen tar lengre tid.

Prosjektet er fortsatt i planleggingsfasen. Byggetiden for ombyggingen anslås til mellom to og to og et halvt år, og prosjektet må også behandles av Forsvarsstaben før det kan igangsettes.

For soldatene og de ansatte på kjøkkenet betyr dette at forbedringer er på vei, men ikke med det første.

Vaktboden

Også vaktboden trekkes fram som en del av helhetsbildet.

– Vaktboden er ei brakke. Det medfører konsekvenser når det kommer til vedlikehold, sier Vinje.

Lite plass og dårlig luft, spesielt om sommeren, er gjengående problemer. Det var også problemer med lukt utenfor hovedvakten, frem til doen ble stengt. Soldatene understreker at de løser vaktoppdraget, men at bedre fasiliteter kan påvirke trivselen positivt.

Schultz forklarer at å få på plass en ny og bedre vaktbod har vært hennes hjertesak.

– På sommeren er da det er verst. Det blir så varmt at man ikke kan sitte mer enn én person der inne. Og det blir også et hygieneproblem med så mye svette, spesielt når man ikke har nok fungerende vaskemaskiner på gjestegården.

Nylig har HV-16 fått på plass et påbygg på vaktboden, som gjør at det blir mye bedre plass inne fordi all personlig utrustning kan ligge i påbygget. I tillegg har HV-16 investert i en ny flyttbar vaktbod som er større enn den de har i dag. Grunnen til at den må være flyttbar er at leiren skal endres og hovedvakten skal følge etter.

TVO løfter saken

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) har vært sentral i å samle inn tilbakemeldinger og løfte problemene videre. Nysveen beskriver hvordan arbeidet startet med konkrete tilbakemeldinger fra soldatene.

– Vi begynte å samle hva folk faktisk opplevde. Luft, støy, vedlikehold og velferd. Jeg tok opp problematikken om gjestegården på hvert eneste møte jeg var på og med hver eneste person av betydning. Jeg tror det satte Bjerkvik på kartet. I mai 2025, da verneombudet var på besøk, ble det sendt en varsling om at gjestegården ville bli stengt ned om det ikke ble gjort noe umiddelbart.

Schultz peker på at det var summen av alle problemene som var viktig.

– Det var mange små ting som til sammen gjorde hverdagen dårligere.

Nysveen og Schultz har brukt den effektive TVO-linjen for å løfte saken oppover. Eriksen forklarer at TVO har vært en tydelig bidragsyter.

– Det er mengden soldater og en tydelig, tydelig stemme fra TVO som førte til at man tok tak. Og ikke minst en klar stemme fra vernetjenesten.

Gjennom TVO har de hatt dialog med ledelsen både lokalt og på høyere nivå. Dette har bidratt til enkelte forbedringer, men de større tiltakene tar tid.

– Det er positivt at forbedringer blir gjort, men det går sakte, sier Nysveen.

Samtidig har hun også forståelse for at Forsvarsstaben og Forsvarsbygg har en prioriteringsliste. Hun anerkjenner at Forsvaret skal rustes opp mye fremover, og da er det mer hensiktsmessig å prioritere en leir med flere soldater enn som tjenestegjør på Bjerkvik.

TVO løfter saken

Schultz peker på at det var summen av alle problemene som var viktig.

– Det var mange små ting som til sammen gjorde hverdagen dårligere.

Nysveen og Schultz har brukt den effektive TVO-linjen for å løfte saken oppover. Eriksen forklarer at TVO har vært en tydelig bidragsyter.

– Det er mengden soldater og en tydelig, tydelig stemme fra TVO som førte til at man tok tak. Og ikke minst en klar stemme fra vernetjenesten.

Gjennom TVO har de hatt dialog med ledelsen både lokalt og på høyere nivå. Dette har bidratt til enkelte forbedringer, men de større tiltakene tar tid.

– Det er positivt at forbedringer blir gjort, men det går sakte, sier Nysveen.

Forsvarsstaben og Forsvarsbygg svarer

Brigader, Kåre Haugen, investeringssjef i Forsvarsstaben, forklarer at prosessen følger en struktur der behov meldes, prioriteres og deretter finansieres.

– Det er vi som gir oppdrag om enkeltprosjekter, og som styrer prosjektene på kostnad, ytelse og tid. Vi gjennomfører ingen prosjekter, det er det Forsvarsbygg som gjør.

Han peker på at Forsvaret må prioritere mellom mange prosjekter. Beslutninger om prioriteringer tas gjennom behovseiermøtet og porteføljestyremøtet, og ikke gjennom investeringsavdelingen alene.

Midlertidige løsninger er derfor en del av systemet, for å forbedre ikke-fungerende løsninger raskt før man får midlene til å bygge noe nytt.

– Men det er ikke meningen at midlertidige løsninger skal bli varige. Standarden må være god nok i en midlertidig periode, før man får på plass en permanent løsning.

Haugen understreker at tilbakemeldinger fra lokalt nivå er avgjørende. Her kan soldater og lokal ledelse være med å påvirke valg av løsninger slik at byggene fungerer best mulig.

– Hvis forholdene ikke er gode nok, må det meldes. Vi legger mye fokus på det vi kaller for HMS-prosjekter, for personellet er Forsvarets viktigste ressurs.

Marit Østensen er assisterende investeringssjef. Hun forteller at det nå planlegges for prosjekter i Bjerkvik for 200 millioner til sammen for mannskapsforlegning (kaserne) og forpleining (mattilbud).

Marita Strømsør-Bygdevoll, distriktssjef for Forsvarsbygg i Indre Troms, forklarer hvordan Forsvarsbygg opererer:

– Forsvarsbygg er oppdragsbasert. Vi reagerer på det vi får beskjed om fra Forsvarsstaben og er avhengige av at det kommer et oppdrag til oss fra dem.

Hun forteller at prosjektet for ny mannskapsforlegning er i forprosjektfasen og planlegges å sendes til Forsvarsstaben i løpet av juni. Her utredes også tekniske og praktiske forhold. Forprosjektfasen tar flere måneder.

Deretter sendes løsningen til Forsvarsstaben for behandling. Dersom prosjektet godkjennes, går det videre til gjennomføringsfasen. Her detaljprosjekteres løsningen, og entreprenør velges.

Selve byggeprosessen for en kaserne tar vanligvis mellom halvannet og to år.

– Jeg er helt enig i at det trengs en ny kaserne på Bjerkvik. Det er en av grunnene til at vi bruker tid på det nå, for at det skal bli best mulig. Så håper vi på at vi får landet noen gode løsninger, sier Strømsør-Bygdevoll.