Fredrik Aaserud
Medie- og informasjonssoldat
Synne Nes Hagen
Medie- og informasjonssoldat
Cold Weather Operation Training (CWOT) 2025 er et fireukers vinterkurs som ble avholdt i nærheten av Setermoen. Målet med kurset var å utdanne soldater og instruktører til å kunne operere taktisk over lengre tid under utfordrende vinterforhold.
I uke én bestod utdanningen av både undervisning i klasserom og i felt. Fokuset var på alt fra bekledning og navigasjon til sanitet og grunnleggende skiferdigheter. Soldatene fikk også prøve seg på råk. Kaptein Lars Lien er sjef for Lokaliseringsbatteriet (LOKBTT). Han forteller om de første dagene i felt og om den litt spesielle øvelsen soldatene begikk seg ut på.
LOKBTT er ett av seks batterier i Artilleribataljonen. Batteriet har som hovedoppgave å lokalisere, innhente etterretning og deretter bekjempe viktige mål på dypet langt bak fiendens linjer ved hjelp av ildledelse med indirekte ild, bombe- og jagerfly, kamphelikopter eller maritime kapasiteter. Ofte må patruljene overleve over lengre tid, nedgravd under bakken og unngå å bli oppdaget mens de opererer isolert under kummerlige forhold. I forkant av Joint Viking deltok soldatene i LOKBTT på en helt unik vinterutdanning kjent som CWOT.
– På lørdagen hadde vi en tur til Narvik, hvor vi gjennomførte en krigshistorisk vandring. Her la vi opp til historiske observasjoner fra 1940. Vi startet med de første stridskontaktene i Norge i april 1940, og fulgte deretter operasjonens siste fase før Norge kapitulerte i juni samme år.
Hensikten med vandringen var at soldatene skulle få en forståelse for situasjonen de norske motstandskjemperne befant seg i. Både utfordringene de møtte på og verdiene de kjempet for. I tillegg belyste vi likheten fra opptakten til andre verdenskrig og det vi ser i dag i Europa, noe som burde være et tankekors for de fleste.
– Deltakerne skulle forstå de utfordringene de møtte på i 1940, med tanke på utstyr, bekledning og prosedyrer i vinterføre den gangen. Det var faktisk rekordår i 1940 med snøforhold, for eksempel.
I den andre uken gjennomførte deltakerne en “prøve-og-feile”-øvelse. Øvelsen startet med et ekstremt regnvær og nullføre, noe som skapte store utfordringer da soldatene skulle forflytte seg med pulk.
– Her har man muligheten for å virkelig lære mest mulig før man skal være utover lengre tid. Når du skal lære mest mulig, så gjør det mest vondt når man feiler litt, men det er også der man oppnår sterkest læring.
Soldatene fikk blant annet trene på å lage bivuakk, skredtrening, navigasjon, bålfyring og enkle overlevelsesteknikker samt mye skigåing. I tillegg fikk de et innblikk i teknikker de kunne benytte seg av under en brief om ekspedisjon på tvers av Grønland presentert ved Lien.
I uke tre og fire begynte hoveddelen av kurset. Deltakerne gjennomførte en krevende infiltrasjon på ski over fjell og inn i Sverige. Øvelsen var satt i et historisk rammeverk fra april 1940 og inkluderte patruljeoppdrag inspirert av virkelige hendelser under den tyske invasjonen av Norge. Soldatene gjennomførte oppdrag som sabotasje, rekognosering og etablering av patruljebaser. Et høydepunkt var et signaturoppdrag der deltakerne tok krigsfanger og leverte en tysk revolver som bevis – alt i tråd med en historisk rapport fra 1940. Her var også et lag fra US Marine Corps med på oppdraget.
Soldatenes erfaringer
Mot slutten av kurset gjennomførte både instruktørene og elevene en evaluering der de fikk reflektert over det de hadde lært i løpet av perioden. Både de fysiske og mentale grensene til soldatene var blitt utfordret, og de satt igjen med en dypere forståelse om samarbeid, spesielt under vinteroperasjoner.
Én av soldatene som lærte mye av øvelsen var Brage Håland. Brage er beltevognsjåfør i Charlie-troppen i lokaliseringsbatteriet.
– Soleklart er det det jeg har lært mest av i hele førstegangstjenesten, og av det jeg kommer til å ta med meg videre, både generelt om rutiner og det å være ute i kulda. Det var jo kaldt, men når man lærer seg rutinene, så klarer man å deale med det ganske bra.
En annen soldat som også deltok på kurset er Elias Haugnes. Han er illederassistent i Batteri Olga (Batteri O) som også er del av artilleribataljonen. I år var første gang Batteri O fikk delta på CWOT. Underveis i hoveddelen av øvelsen fikk han oppleve nøyaktig hvor krevende vinterforholdene kan være.
– Vi begynte å gå i motvind, og så skulle jeg ta på meg vindmaska. Da kjente jeg at det var noe som ikke helt stemte.
Elias tok av seg hanskene og oppdaget at to av fingertuppene hans var blitt helt hvite.
–Da ga jeg beskjed til lagfører. Han sa «få fingrene på kropp”, og deretter satt vi opp teltet så fort som mulig. Vi kom oss inn i varmen, og så tok vi kontakt med ledelsen.
Selv om han avsluttet øvelsen tidligere enn forventet, er Elias likevel glad for at han deltok. I ettertid har han vært gjennom behandling av frostskadene med botox. Han ble fullstendig friskmeldt dagen før intervjuet.
Økt beredskapsevne
Formålet med kurset og feltøvingen er enkelt: soldatene skal bli bedre trent opp til å stride i vinterforhold. Kaptein Lien forteller at dette naturligvis involverer at soldatene øker sin egen beredskapsevne.
– Jeg mener at det øker den mentale beredskapen hos soldatene. Det å bli bevisstgjort de truslene som eksisterer mot demokratiet og forsvarskampen både soldater og sivile måtte utkjempe. Det er viktig å «lære av historien» og kjenne på profesjonsfølelsen vår som soldater når NATO blir utfordret og må mobilisere. Det å løse oppdrag som våre forfedre har kjempet samt gå de fysiske distansene gir mening i vårt yrke hvor vi trener for krig- og fredsoperasjoner. Jeg tror det gir rom for refleksjon, og at soldater i større grad begynner å tenke mer over sin rolle som soldater i samfunnet.
Soldatene understreker selv at de også føler de er blitt mer forberedt på krig og krise. Elias sier han er mer beredt på trusler, og forteller han har fått en bedre forståelse på nøyaktig hvordan et krigsbilde kan se ut.
– Spesielt hvis det skulle bryte ut krig eller lignende, så er man godt forberedt på at det skulle skje her oppe i nord. Og med de miljøene man har her oppe, så kan det bli mye vanskeligere å krige. – Men når man har fått trent mye på det, så hjelper det veldig.
Kaptein Lien avslutter med et ønske til de fremtidige førstegangstjenestegjørende:
– Så håper jeg også at mange soldater og kommende vernepliktige reflekterer over sin rolle i framtiden og hva profesjonen vår faktisk handler om i ytterste konsekvens.
Relaterte innlegg
Ukas stilling – Veterinærsoldat
Ukas stilling: Karoline Tjørhom (20) er veterinærsoldat på Sessvollmoen. Les om en variert tjeneste med ansvar, simulerte oppdrag og viktig forebyggende arbeid for Forsvaret.
Når alt settes på spill
Hva betyr egentlig krig for dagens soldater? Det var spørsmålet som sto i sentrum da Hans Majestet Kongens Garde samlet gardister på Huseby til kickoff for årets Soldataksjon. Temaet for 2026 er et alvorlig tema: «Krigen». Hovedmålet med kickoff-dagen for avdelingstillitsvalgt (ATV) Jonathan Margård og Gardesjef Henrik Hove, var å gjøre temaet både mer nært og relevant for soldatene.
Ukas stilling – Lærling i IT-driftsfaget
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Sindre Schumacher, IT-driftslærling i Cyberforsvaret på Kolsås utenfor Oslo.
Ukas stilling – Lærling i administrasjonsfaget
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Linnea Louise Askjem Sommerstad, lærling i administrasjonsfaget ved Akershus kommandantskap på Akershus festning.
På vakt for kongen: Et møte mellom den danske og norske garden.
Jonas i Den Kongelige Livgarde (Danmark) og Ola i Hans Majestet Kongens Garde (Norge) forteller om livet i deres førstegangstjeneste. Hvordan er hverdagen? Hva er hardest – og hva er best? Hvilke forskjeller og likheter finner vi for førstegangstjenesten i Norge og Danmark? Her får du svarene.