Vetle Wyspianski Liaset
Medie- og informasjonssoldat
I februar og mars ble det gjennomført repetisjonsøvelse for deler av Panserbataljonens siste kontingent. De fleste av soldatene dimitterte i november i fjor, og har siden vært sivile. Stridsteknikk og RE-KTS er byttet ut med blant annet jobb og studier. Når soldatene dimitterer, er de likevel ikke ferdig med Forsvaret. Heller ikke avdelingen.
I noen år etter dimmisjon kan man etter behov bli underlagt styrkestrukturen i avdelingen man tjenestegjorde i under førstegangstjenesten. Det vil si at man blir en del av en reservestyrke og kan bli kalt inn hvis det blir nødvendig. Dette gjør Forsvaret for å alltid ha godt trente tilgjengelige soldater i beredskap. Senere blir omtrent halvparten overført til Heimevernet, som gjerne har andre oppdrag å løse.
Soldatnytt møtte de tilbakekalte soldatene de første dagene tilbake på militært område. I Bardufoss møtte de gamle makkere og befal. De fikk litt innføring i hvordan dagene fremover skulle bli og stemningen var god.
– Det er gøy å se kjente ansikter igjen. Samtidig er det rart å komme tilbake igjen, men det er heldigvis ikke så lenge siden vi var i tjeneste, forteller Gard.
Hans stilling var javelinoperatør og MMG-1er i førstegangstjenesten. Soldatnytt snakket også med RFK-makkerparet Henrik og Christoffer.
– Det er litt artig. Jeg har gledet meg lenge til det. Det er jo en hyggelig gjeng jeg skal dra ut med. Og jeg vet jo litt hva jeg går til, det er et miljø jeg trives i, sier RFK-lader Henrik.
Etter hvert fikk de utlevert utstyr, klær og våpen. Dagene ble fylt med innskyting, sanitetstrening, CBRN og leksjoner, noe lignende en rekrutthverdag. Deretter dro de ut av Setermoen og deltok på øvelsen Joint Viking. Soldatene virket da i samme stilling som de gjorde i førstegangstjenesten.
– Det føles naturlig
Omtrent et døgn fra starten av Joint Viking møtte vi Henrik og Christoffer ute i felt. De er en del av et fotlag på CV-90 som sitter bak i vognen til det blir behov for dem ute. Til da hadde de kjempet mot Porsanger bataljon gjennom Bardudalen inntil like utenfor Setermoen Leir.
– Vi har så vidt begynt, men vi har store forhåpninger, sier RFK-skytter Christoffer.
– Det føles naturlig og vi er raskt tilbake der vi var, legger han til.
Humøret var oppe og kjemien i laget var god. Soldatene merket lite til pausen de har hatt fra Forsvaret hjemme.
– Gjennomføringen er tilrettelagt slik at vi skal komme tilbake der vi var. Så vi «banka litt rust», og nå er det vel egentlig greit, forteller Henrik.
– Det har vært et savn å være her òg. Veldig hyggelig å se folk igjen og vi trives godt med det vi gjør, legger han til.
Soldatnytt møtte soldatene inne på Setermoen leir etter øvelsen. Da hadde de nettopp kommet tilbake og var i gang med RE-KTS. Det er et viktig arbeid, selv om det ikke er det mest spennende. Soldatene var selv fornøyde med øvelsen, men savnet flere hendelser med kontakt med “fienden”.
Joint Viking ble gjennomført med et høyt nivå, der både soldatene og systemet fungerte godt. Sjefssersjant for Panserbataljonen, Jørn Morten Lind, fortalte Soldatnytt om verdien av en slik type repetisjonsøvelse.
– Innstillingen og kompetansen til de som var her er helt fantastisk å kunne få lov til å benytte seg av. Og det har gitt uvurderlig trening for befal og offiserer som til daglig er på jobb i Panserbataljonen.
Lind snakket også om viktigheten med styrkestrukturen og repetisjonsøvelse i forhold til beredskapen til avdelingen.
– De som til daglig er inne i førstegangstjenesten i Panserbataljonen er ikke alltid i stand til å løse de oppdragene man eventuelt kan få. For eksempel når vi gjennomfører rekruttutdanning, så vil ikke vi være i stand til å fullt ut utnytte systemet som brigaden er satt til å løse 24/7, 365 dager i året. Og da vil man, ved visse kriterier, kunne kalle tilbake styrkestrukturen for å mobilisere.
– Det er ikke nødvendigvis vi som står på startstreken som står der den dagen det slutter
I tillegg forklarte han behovet for trent reservepersonell om Norge skulle havne i en væpnet konflikt.
– Det er viktig å tenke over for oss som både er i tjeneste daglig og de som er inne i strukturen, at selv om de er inne i dag, så kan deres bidrag være vel så viktig den dagen det faktisk skjer. Og det er ikke nødvendigvis vi som står der på startstreken som står der den dagen det slutter.
Han poengterer også at førstegangstjenesten er første runde i Forsvaret.
– Det er veldig mange av de som nå er sivile, som med en gang vil bli kalt inn og vil stå der i den krigen hvis den kommer. Enten du blir kalt inn gjennom styrkestrukturen eller gjennom HV, så er du vernepliktig fram til du er 44 år, uansett hvilken tjeneste du har.
Denne type øvelse er noe som Forsvaret har trent lite av de siste årene. Brigaden kalte tilbake relativt nydimmitterte soldater, noe som kan gjøre den stridsdyktige delen av mobiliseringen enklere. Det ga gode resultater, og fortsatt et godt utbytte for avdelingen. I fremtiden vil slik repetisjonstrening bli mer vanlig for flere avdelinger.
Relaterte innlegg
Ukas stilling – manøverskolen og toppidrettsutøver
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Isabell Rustad, vingedragon ved Manøverskolen og toppidrettsutøver. Les mer om tjenesten hennes her!
– Hvor mange ganger skal vi høre «midlertidig»?
På gjestegården utenfor leiren på Bjerkvik helt nord i Nordland er det stille et øyeblikk før ytterdøra smeller igjen. Lyden går gjennom veggene. Noen snur seg i senga, andre våkner. Om få timer skal flere av soldatene på vakt, til en vaktbod som står der midlertidig. Slik beskriver soldatene hverdagen, en hverdag som over tid oppleves som slitsom.
Ukas stilling – Presteassistent
Ukas stilling Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs. Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs. Publisert: 27. mars 2026 Foto: Knut Kroon Ella Løland Mignotte Medie-
Prinsipiell opplæring om verneplikt i skolen må på plass
Behovet for økt kunnskap om verneplikten i samfunnet er stort. Totalforsvarsåret 2026 setter fokus på at hver og en av oss har en viktig rolle i forsvaret av landet, ved en krise eller krig. Det er flott, likevel er det en lang vei igjen å gå – politikerne våre må ta ansvar for at vi kommer over målstreken.
Ukas stilling – Vognfører Tungtrekker
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Jonas-Andrè Stenødegård Tomren, vognfører på tungtrekker.