Den nye danske verneplikten
Når Danmark i 2026 går fra fire til elleve måneder verneplikt, markerer det et stort skifte i dansk forsvar – en reform drevet av geopolitikk, økt behov for operative soldater og et mål om en mer helhetlig og moderne tjeneste. Men hva betyr det for de som faktisk skal inn?
Synne Nes Hagen
Medie- og informasjonssoldat
Landstillitsvalgt i det danske Vernepliktsrådet Benjamin Hastrup Bertelsen står midt i prosessen, og forteller hvordan Danmark henter inspirasjon fra både Norge og Sverige, hvorfor tjenestetiden nesten tredobles, og hvordan Forsvaret håper å beholde flere kvinner i uniform.
– For det første så er selvfølgelig den geopolitiske situasjonen en stor grunn til at Danmarks verneplikt skal forlenges. Krigen mellom Ukraina og Russland preger hvordan vi tenker.
Per nå er Danmarks verneplikt på fire måneder. Det vil si at de vernepliktige kun får en generell militær utdanning, og ikke en stilling.
– Forsvaret ønsker at soldatene skal ha en aktiv tjeneste etter utdanningen.
Starten av verneplikten vil være tre måneder med grunnleggende utdannelse, etterfulgt av to måneder med utdanning til en spesifikk stilling. Deretter vil soldatene tjenestegjøre et halvt år i sine respektive stillinger.
Lært av Norge og Sverige
Bertelsen forteller at Danmark har tatt inspirasjon og lært av både Norge og Sverige, når de skulle utforme den nye verneplikten.
– Blant annet ser vi på hvordan både Norge og Sverige har kjønnsnøytral verneplikt.
Danmark innførte allmenn verneplikt 1. juli 2025. Nå som kvinner også er vernepliktige, vil det danske forsvaret jobbe mot noen kulturelle endringer.
– En fjerdedel av de vernepliktige i Forsvaret er kvinner. Vi ønsker at flere kvinner skal fortsette etter verneplikten. Slik det er nå er det veldig få kvinner i ledelsen i Forsvaret.
Det er omkring 10 prosent kvinner ansatte i det danske forsvaret.
– Ved å få en større rekrutteringsandel av kvinner inn verneplikten, håper vi også at det kan påvirke de fast ansatte.
Håper på fortsatt 100% frivillighet
Inntil videre ser ønsket om å tjenestegjøre til å holde seg stabilt blant dansk ungdom til tross for en nesten tredoblet lang tjenestetid, og Bertelsen håper at den danske verneplikten vil fortsette å være 100% frivillig.
– Man kan selvfølgelig være litt nervøs for at mindre unge har lyst til å melde seg til 11 måneder tjeneste, men per nå indikerer ikke noen av våre tall på at vi kommer til å ha det problemet.
Han forteller at endringene generelt er godt mottatt blant den danske befolkningen.
– Folk ser situasjonen og nødvendigheten for å fornye verneplikten, både ved å få flere vernepliktige inn og ved å forlenge verneplikten.
Avslutningsvis forteller Benjamin at han og resten av Vernepliktsrådet ofte er i møter med forsvarsledelsen om utformingen av den nye verneplikten, og vil fortsette å jobbe for de vernepliktiges rettigheter.
– Vi diskuterer hvordan det kommer til å se ut, hvilke problematikker vi kan møte på og hvordan vi kan løse de.
Relaterte innlegg
Ukas stilling – manøverskolen og toppidrettsutøver
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Isabell Rustad, vingedragon ved Manøverskolen og toppidrettsutøver. Les mer om tjenesten hennes her!
– Hvor mange ganger skal vi høre «midlertidig»?
På gjestegården utenfor leiren på Bjerkvik helt nord i Nordland er det stille et øyeblikk før ytterdøra smeller igjen. Lyden går gjennom veggene. Noen snur seg i senga, andre våkner. Om få timer skal flere av soldatene på vakt, til en vaktbod som står der midlertidig. Slik beskriver soldatene hverdagen, en hverdag som over tid oppleves som slitsom.
Ukas stilling – Presteassistent
Ukas stilling Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs. Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs. Publisert: 27. mars 2026 Foto: Knut Kroon Ella Løland Mignotte Medie-
Prinsipiell opplæring om verneplikt i skolen må på plass
Behovet for økt kunnskap om verneplikten i samfunnet er stort. Totalforsvarsåret 2026 setter fokus på at hver og en av oss har en viktig rolle i forsvaret av landet, ved en krise eller krig. Det er flott, likevel er det en lang vei igjen å gå – politikerne våre må ta ansvar for at vi kommer over målstreken.
Ukas stilling – Vognfører Tungtrekker
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Jonas-Andrè Stenødegård Tomren, vognfører på tungtrekker.