Ukas stilling:
Dronesoldat
For de fleste droneeiere er en nedskutt drone et mareritt. For Frederik Hofseth kan det bety en vellykket arbeidsdag. På Rygge bygger han flygende blink som skal lokke fram både missiler, jagerfly og andre luftvernsystemer. Her er det ikke snakk om å filme spektakulære solnedganger eller ta bilder fra fugleperspektiv. Dronene hans har en oppgave: å utfordre dem som prøver å skyte dem ned.
Som dronesoldat i Luftforsvaret befinner Frederik seg midt i et høyteknologisk luftspill. Han bygger målene, mens andre får prøve å treffe dem. Og selv om det er dronene som får mest oppmerksomhet når de letter, ligger mye av jobben i alt som skjer før de kommer seg opp i lufta.
Fra hobbyhøyde til militært luftrom
Veien til dronesoldatstillingen var ikke akkurat skrevet i stjernene. Frederik hadde i utgangspunktet sett for seg førstegangstjeneste i Hæren. Men etter at tjenesten ble utsatt, tok planene en annen retning. Plutselig var det Luftforsvaret som sto for tur.
Da han fikk en oversikt over rundt 30 ulike stillinger, begynte jakten på noe som kunne passe både interessene og erfaringen hans.
Med fagbrev og tidligere erfaring fra dronebransjen var det særlig en stilling som fanget oppmerksomheten.
– Jeg tenkte at det å fortsette med droner er jo greit, siden jeg har jobbet med det tidligere, forteller Frederik.
Men selv om droner allerede var kjent terreng, skulle det raskt vise seg at militær dronevirksomhet var noe ganske annet enn det han hadde drevet med tidligere.
– Det er jo veldig annerledes enn det jeg har drevet med i det sivile. Dette er militær luftfart, og dronene bruker drivstoff. Vanligvis bruker man batterier på droner. Dette er mer som et minijagerfly som flyr rundt.
Og sammenligningen er ikke så dum. Måldronene er langt unna de små kameradronene mange kjenner fra fritidsbruk. De brukes til å gi andre avdelinger realistisk trening i å oppdage, følge og bekjempe luftmål.
Her er altså ikke målet å få det perfekte bildet. Tvert imot. Jo mer utfordrende dronen er å treffe, desto bedre treningsutbytte kan det gi.
Før takeoff venter timevis med skruing
Man skulle kanskje tro at en dronesoldat tilbringer store deler av arbeidsdagen med hendene på styrespaken, mens dronene suser gjennom lufta. Men for Frederik er virkeligheten en ganske annen.
Han sitter ikke bak spakene og styrer dronene gjennom luftrommet. Den jobben tar de ansatte seg av. De vernepliktige har en minst like viktig oppgave: å sørge for at alt er klart før dronene i det hele tatt får muligheten til å lette.
– Vi bygger dronene, setter opp antennemaster og klargjør katapulten. Vi er generelt bakkemannskap rundt dronene, forklarer han.
Det betyr mange timer på bakken før det i det hele tatt skjer noe i lufta. Dronene skal bygges og settes sammen, antennemaster skal reises og utskytingssystemet klargjøres. Hver eneste detalj må være på plass før det er klart for avgang.
Og dette er ikke akkurat utstyr man bare pakker ut av en eske og slår på. Måldronene går på drivstoff og minner mer om små jagerfly enn vanlige hobbydroner. Når oppdraget er gjennomført, kommer de ned igjen ved hjelp av fallskjerm. Dermed er heller ikke jobben over når dronen har gjort sitt. Fallskjermene må pakkes, utstyret kontrolleres og alt klargjøres til neste runde.
Heldigvis blir ingen kastet rett ut i det uten opplæring. De ansatte på Rygge sørger for en grundig innføring som vanligvis varer i rundt tre til fire uker. Her lærer de vernepliktige alt fra å bygge dronene til å håndtere utstyret og gjøre dem klare for flyging.
Det er en klar fordel å like å bruke hendene. Har du erfaring med mekanikk, elektro eller annet teknisk arbeid, kan du ha et lite forsprang. Men det er langt fra noe krav å kunne skru fra før.
– De ser jo etter folk som har skrudd på ting, for eksempel mekanikere eller noen som har gått elektro. Men vi har også folk her som ikke har gått noe lignende i det hele tatt. Så alle kommer seg gjennom det.
Vekkerklokken går på morgenen, hva gjør du?
Selv om arbeidsdagen kan by på både høyteknologisk utstyr og missiler i lufta, er det ikke akkurat action fra første sekund. Morgenen starter nemlig ganske gjenkjennelig for alle som har vært gjennom førstegangstjenesten.
– Det er vel å stå opp og re opp senga, som vanlig. Og så komme seg til frokost. Så er det romvask, og etter oppstilling er det ned hit og ta seg en kaffe. Så starter vi dagen rolig, forteller Frederik.
Fra oppredd seng og frokost til kaffe og oppstilling. De militære rutinene sitter med andre ord fortsatt godt i veggene, selv i en av Luftforsvarets mer tekniske stillinger.
Hva gjør du når du kommer på jobb?
Når Frederik først kommer seg til arbeidsplassen, er det heller ikke nødvendigvis full fart fra første minutt. Dagen begynner gjerne med en kopp kaffe og en gjennomgang av hva som venter.
– Det blir jo å sette seg ned, ta seg en kaffe og finne ut av hva vi skal gjøre i dag. Så begynner vi egentlig derfra.
Deretter kan arbeidsdagen ta flere retninger. Noen dager handler om å gjøre dronene klare til neste oppdrag. Andre dager går med til å pakke ut, vaske og kontrollere utstyr etter at seksjonen har vært ute på tur.
Varierte arbeidsdager
– Det er veldig variert hva vi driver med. Noen ganger er det forberedelser til et nytt oppdrag, andre ganger kommer vi tilbake fra et oppdrag og må pakke ut og vaske ned ting.
Og nettopp variasjonen er en stor del av stillingen. Arbeidsplassen er nemlig ikke nødvendigvis begrenset til Rygge. Oppdragene kan ta seksjonen til ulike deler av landet, med både ansatte, vernepliktige og et lass med utstyr på slep.
Det blir gjerne både bil, tilhenger og lastebil når kursen settes mot nye treningsområder.
– Hvis vi skal til Andøya, for eksempel, bruker vi gjerne to eller tre dager på å komme oss oppover.
For Fredrik er reisene noe av det som gjør tjenesten ekstra morsom. I stedet for å tilbringe hele førstegangstjenesten på en og samme leir, får han stadig nye steder å bli kjent med.
Et lite lag med store oppgaver
Selv om oppgavene kan være store, er droneseksjonen på Rygge et relativt lite miljø. Antallet vernepliktige varierer, men ligger vanligvis på mellom tre og åtte. I tillegg kommer lærlingene og de fast ansatte.
Det betyr at det ikke er rom for å gjemme seg bort i mengden. Her jobber alle tett sammen, enten det er snakk om å bygge droner, klargjøre utstyr eller gjøre seg klare til neste oppdrag.
Det tette samarbeidet er også noe Frederik trekker fram som en av de store fordelene med stillingen. Når man jobber så nært sammen, blir man fort godt kjent. Og med oppdrag som kan innebære flere dager på veien, er det viktig at man trives i hverandres selskap.
– Jeg liker å reise. Jeg er veldig glad i å være på nye plasser og sånne ting. Jeg har vært på masse forskjellige leirer og nye plasser hvor det ikke er leir.
Det er altså ikke bare selve oppdragene som gjør reisene interessante. Minst like mye handler om alt som skjer mellom slagene. Lange bilturer, nye omgivelser og overnatting på steder man kanskje aldri hadde besøkt ellers, blir en naturlig del av tjenesten.
– Vi bor på rom sammen når vi er på tur, og da sitter vi i bil i mange timer oppover. Det er gøy. Vi lærer å skravle litt, da.
For Frederik er det nettopp kombinasjonen av nye steder, varierte oppgaver og godt samhold som gjør tjenesten ekstra givende. Det er ikke bare dronene som får kjørt seg. Det gjør også laget.
Når arbeidsdagen varer til midnatt
Det er likevel ikke bare fryd og gammen å jobbe med droner i Luftforsvaret. Selv om arbeidsoppgavene kan være både tekniske og spennende, følger det også med noen utfordringer. Og den største av dem kan være klokka.
For når seksjonen først er ute på oppdrag, er det ikke nødvendigvis åtte timer og hjem som gjelder.
– Det kan bli lange dager når vi er på oppdrag. Da flyr vi til kundene er fornøyde, på en måte. Det kan bli veldig lange dager.
Noen dager starter arbeidet allerede klokken åtte om morgenen og fortsetter helt fram mot midnatt. Da er det bare å smøre seg med tålmodighet, holde konsentrasjonen oppe og sørge for at jobben blir gjort skikkelig, også når kroppen helst vil hjem i senga.
Og som om lange arbeidsdager ikke var nok, er det heller ikke alltid teknologien spiller på lag. Nye systemer kan skape utfordringer, og dersom noe ikke fungerer som det skal, kan hele opplegget bli satt på vent.
– Hvis det er noe med de nye systemene som ikke fungerer som det skal, må vi vente til det er klart. Det er vel det seigeste. Lange dager og venting.
Det er med andre ord ikke nødvendigvis selve dronearbeidet som tærer mest på tålmodigheten. Det er heller timene hvor man venter på at ting skal fungere.
For når utstyret først er klart og arbeidet er i gang, er det en helt annen historie.
– Når du først gjør ting, så er det gøy.
Luftvernet settes på prøve
Det er en ting å bygge droner og klargjøre utstyr. Noe helt annet er å få se hva alt arbeidet faktisk brukes til. Og det er kanskje her stillingen virkelig skiller seg ut fra mange andre førstegangstjenester.
For når seksjonen er ute på oppdrag, får Frederik være vitne til hvordan måldronene settes inn i realistiske treningssituasjoner. Det som tidligere har blitt skrudd sammen og kontrollert på bakken, blir nå et mål for noen av Forsvarets mest avanserte våpensystemer.
Her kan alt fra håndvåpen og maskingevær til missiler bli satt på prøve. For de andre avdelingene handler det om å oppdage og bekjempe luftmål. For Frederik og resten av droneseksjonen handler det om å sørge for at målene er klare til å gi dem en skikkelig utfordring.
– Så ser du jo dronene bli skutt ned. Det er jo alltid gøy. Det er moro å se ting bli sendt av gårde, om det er HK-er eller missiler eller hva det måtte være.
Og det stopper ikke med våpensystemene på bakken. Fredrik har også fått oppleve F-35 og andre luftfartøy i aksjon. Det er med andre ord ikke hver dag man får se moderne kampfly og missiler i arbeid på så nært hold.
– Vi får se mye spennende. Vi ser alle slags skytevåpen som skyter ned droner, og det er gøy. Vi ser mye nytt og spennende.
For en som allerede hadde interesse for droner før førstegangstjenesten, må dette være en ganske spesiell måte å få utvidet horisonten på. Her kombineres praktisk arbeid og teknologi med muligheten til å se hvordan Forsvaret trener på å møte trusler fra lufta.
Droner er mer enn en døgnflue
Droner har for lengst blitt mer enn bare flygende kameraer og teknologiske leketøy. De har fått en stadig større rolle i moderne krigføring, og evnen til å oppdage og bekjempe dem har blitt stadig viktigere.
Det merkes også på Rygge. Seksjonen opplever at behovet for måldroner øker, og at oppdragene har blitt en stadig større del av hverdagen.
Men hvor travelt det er, kan svinge ganske mye.
– Før sommeren var det lite oppdrag, mens etter sommeren har vi stort sett bare vært på oppdrag. Forrige kontingent hadde to oppdrag i løpet av tjenesten sin, mens vi har hatt tre den siste måneden, forteller Frederik.
Det er altså ingen garanti for hvor mange oppdrag man får være med på i løpet av førstegangstjenesten. Behovet varierer, og aktiviteten avhenger blant annet av hvilke avdelinger som skal trene.
Likevel peker utviklingen i en tydelig retning: Droner er blitt en stadig viktigere del av det militære bildet.
– De har jo blitt fortalt at de siste tre årene har de flydd mer enn noen gang. Det er jo så relevant med droner i krig nå.
Fagfeltet er med andre ord i stadig utvikling. Selv om utviklingen kanskje ikke går så raskt som man skulle ønske, er det nok å holde på med.
Samtidig er ikke droneseksjonen noen stor avdeling. Med bare fire ansatte er det begrenset hvor mange som kan fortsette i akkurat denne stillingen etter førstegangstjenesten. Men erfaringen fra Rygge kan likevel være verdifull å ta med seg videre, særlig for dem som allerede har en interesse for eller bakgrunn innen dronearbeid.
Erfaringer som varer lenger enn førstegangstjenesten
Frederik hadde allerede erfaring med droner før han kom til Rygge. Likevel har tjenesten gitt ham muligheten til å bli kjent med en helt annen side av bransjen. Han har fått jobbe med et nytt system, lært hvordan militære måldroner håndteres og fått et innblikk i hvordan teknologien brukes i Forsvaret.
Men det er ikke bare tekniske ferdigheter han kommer til å ta med seg videre. Å jobbe tett med de samme menneskene over lang tid gir også noen erfaringer som ikke nødvendigvis står i noen lærebok.
– Når man jobber så tett på folk så lenge, og det blir lange dager hvor man kanskje ikke har spist, er det lett å gå hverandre på nervene. Det er noe man blir vant til.
Når man tilbringer timevis sammen, både på jobb og på reise, blir man nødt til å lære seg å samarbeide – også på dager hvor energien begynner å bli knapp. Det er en erfaring Frederik mener har gjort ham mer bevisst på egne vaner og behov.
– Jeg har blitt bedre på å ta litt pauser. Det var jeg litt dårlig på før. Jeg skjønner det nå, at man må ta litt pauser og la de andre komme til og gjøre ting.
Det handler med andre ord ikke bare om å få jobben gjort raskest mulig. Man må også vite når det er lurt å trekke pusten, slippe andre til og sørge for at hele laget fungerer over tid.
Fra militære mål til sivile oppdrag
Når førstegangstjenesten er over, venter en retur til den sivile dronebransjen. Etter jul skal Frederik tilbake til jobben som dronepilot. Med fagbrev og fagprøven bak seg har han allerede et godt grunnlag for å fortsette i bransjen.
Tiden på Rygge blir dermed et ekstra kapittel i en hverdag som allerede dreier seg mye om droner. Forskjellen er at han nå har fått erfaring fra en helt annen del av fagfeltet.
For dem som vurderer samme stilling, mener Frederik at det viktigste er å like variasjon og ikke være redd for å ta i et tak.
– Jeg vil anbefale det til de som er glad i en variert hverdag. De som er glad i å reise og være på nye plasser.
Det er også en klar fordel å like å skru og fikse. Mye av arbeidet går ut på å bygge opp, demontere og klargjøre droner. Og selv om oppdragene kan være forskjellige, er det enkelte arbeidsoppgaver som går igjen.
– Hvis du er glad i å skru, så må du jo det. Det er mye skruing. Det er mye repetisjon også når vi er på oppdrag. Du bygger opp flere droner, og så tar vi dem ned igjen.
Til gjengjeld får man oppleve nye steder, bli en del av et lite og tett sammensveiset miljø og se militært utstyr i aksjon på nært hold. Det er en kombinasjon som kanskje ikke er så lett å forestille seg når man først hører stillingstittelen dronesoldat.
For i denne jobben er det ikke nødvendigvis den som styrer dronen som får den opp i lufta. Først må noen bygge den, skru den sammen og sørge for at alt fungerer.
Og det er akkurat der Frederik kommer inn.
Tidligere publikasjoner

Ukas stilling – dronesoldat
Ukas stilling Dronesoldat på Rygge FlystasjonDronesoldat på Rygge flystasjon Dronesoldat, Frederik Hofseth. FOTO: Ella Løland Mignotte Lukas Barø Høgset Medie- og informasjonssoldat Publisert: 20.november 2026

Ukas stilling – SERE-soldat på Rygge
Ukas stilling SERE-soldat på Rygge FOTO: Ella Mignotte Lukas Barø Høgset Medie- og informasjonssoldat Publisert: 13. november 2026 Ukas stilling: SERE-soldat Mens noen bruker flere

Fra skuddskader til akuttbehandling: Slik utdannes sanitetssoldatene på Værnes
Artikler Fra skuddskader til akuttbehandling: Slik utdannes sanitetssoldatene på Værnes Fagkurs sanitet i Luftforsvaret utdanner vernepliktige til sanitetssoldater. Kurset varer i fem til sju uker,

Ukas stilling – Hjelpeinstruktører på Sanitetsskolen
Menneskeliv, bandasjer og bilhjul. På Værnes kan det gå fra livreddende førstehjelp til dekkskift før du rekker å si «sanitet». Og midt i det hele står Martine Finseth Løberg og Nora Bruhaug, to soldater som har gått fra å tilegne seg kunsten å redde liv til å formidle den videre.

Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater
Soldatpolitisk hjørne VPR oppdaterer deg innenfor et aktuelt politikkområde! Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater Marie Grøsfjeld Landstillitsvalgt Marie Grøsfjeld, FOTO: Johannes Bærhaugen,
