Emma Kristiane Eidem
Medie- og informasjonssoldat
Nora Håbjørg Tangseth
Medie- og informasjonssoldat
Ørland flystasjon ligger ytterst i Trondheimsfjorden, nord for Trondheim. Her tjenestegjør omtrent 500 vernepliktige, blant annet soldatene i brann-, redning- og plasstjenesten (BRP). Soldatnytt fulgte soldatene for en dag, for å få et innblikk i hvordan deres hverdag er.
For å bli brannvernsoldat må soldatene gjennom et fem ukers langt BRP-kurs. Der lærer soldatene alt om utstyr, kjøretøy, påkledning og teori rundt brann, fysikk og kjemi. Videre blir soldatene delt i to forskjellige lag som har turnusordning med to uker på, etterfulgt av to uker fri.
Èn av soldatene som ville fortelle om hverdagen som brannvernsoldat var Trym Høyvik. Han forklarer at han og teamet er på beredskap 24/7, så bilene og utstyret må alltid være klart og sjekket. Morgenen starter med en alarmtest klokken 07.00, for å kontrollere at alarmen fungerer som den skal.
– Vi bytter vaktlagene rundt klokken 08.00, og drar ut for å kjøre bilene for å se hvilken rolle man har for dagen.
Etter kjøringen er det lunsj, som er ferdig i 12-tiden.
Videre forteller Trym at de har dagligdagse gjøremål. Det kan være å sjekke pumper, batteri og utstyr på alle bilene. I tillegg trimkjører brannvernsoldatene bilene hver dag.
– Da går vi gjennom utstyret og sjekker at kannen på taket av bilen er på plass, at blålysene funker og at bilen kjører slik den skal.
Trym legger til at teamet også bidrar på sivile oppdrag, siden de har eget nødnett og får det opp dersom noen er i nød og trenger hjelp.
Da Soldatnytt var på besøk gikk alarmen plutselig i hele bygget. I løpet av 30 sekunder har soldatene kommet seg ned brannstanga, hoppet i buksene, som frem til nå har stått klare på gulvet, og bilene har forlatt brannstasjonen. Det eneste som står igjen på gulvet er en halvfull kaffekopp.
– Når alarmen går og vi må rykke ut, må vi spurte, tråkke oppi buksen og løpe inn i bilen. Deretter kler vi på oss resten når vi er inne i bilen, altså jakke og hjelm, forteller Trym.
Det er den som sitter på vaktsentralen som utløser alarmen. I dette tilfellet var det Aron Tvedten. Aron forteller at hovedoppgaven hans er å passe på alt av alarmer.
– Alarmsentralen får informasjon om alt som er på leir. Det vi gjør mest av er å ta imot telefoner fra tårnet, samtidig som vi formidler hvilket beredskapsnivå vi skal være på, og hva som skjer. Dersom vi får en sivil brannmelding, så er det vi som varsler om meldingen. Vaktsjefen vurderer om det er verdt å dra ut eller ikke.
Aron forteller at det alltid er minst én soldat på vaktsentralen. Denne personen har ikke lov til å dra noen andre steder. Det er totalt tre vaktbytter på vaktsentralen hver dag. På brannstasjonen har de et alarmsystem, PA, som de bruker når de annonserer noe i hele bygget.
– Det vi melder i PA-systemet er hvilket beredskap vi er på eller om det er samlinger. Det viktigste vi melder er egentlig lunsj, sier Aron og ler.
Han fortsetter:
– Da sier jeg “Da er det lunsj, god lunsj”.
Aron forteller at det er fem ulike beredskapsnivå som indikerer hvilket beredskap de er på.
– Nå er vi på hvilende vakt, beredskapsnivå fem, som betyr at vi har tre minutter på å rykke ut ved en eventuell alarm. Hvis alarmen for eksempel går når vi sover har vi da tre minutter på oss til å ta på oss klær, komme oss i bilene og dra avgårde.
Han forteller videre at de på beredskapsnivå fire har 30 sekunders beredskap. Det betyr at det er fly i luften eller i nært luftrom.
– Beredskapsnivå tre er økt beredskap. Da sitter vi som oftest klar i bilene på rullebanen, for da er det mer sannsynlig at noe kommer til å skje.
Aron sier at det kan være økt beredskap om et jagerfly for eksempel har meldt feil.
– Videre har vi beredskapsnivå to. Det har jeg aldri vært på, men det betyr at det høyst sannsynlig skjer noe. Til slutt er det beredskapsnivå én som er utrykning, da det har skjedd noe.
Både Trym og Aron trives i stillingen. Begge opplever å ha et godt samarbeid med befalet.
– Om ikke vi hadde vært her, så hadde ikke befalet fungert, og uten dem fungerer ikke vi brannvernsoldater. Man føler seg verdifull og verdsatt, sier Trym.
Trym mener at det mest spennende er å kjenne på kicket under utrykning. Han forteller at det stort sett aldri er en brann når det går skarpe alarmer på leir, men heller noen som har dusjet med for varmt vann eller stekt mat og utløst brannalarmen. På sivile alarmer derimot, vet brannvernsoldatene aldri hva de kommer til.
– Noen av BRP-soldatene har vært med på å støtte sivile nødetater ved mange ulike hendelser, som for eksempel husbrann eller ulykker, forteller Trym.
Som brannvernsoldat får man mye relevant kompetanse med tanke på å skulle få seg jobb i brannvesenet senere. Trym forteller at de får nesten alle kursene som trengs for å kunne jobbe som brannmann i det sivile.
– I det sivile kreves det ofte mange års erfaring og fagbrev, noe jeg ikke har. Men jeg vet de tar inn noen brannvernsoldater også.
Soldatnytt takker for besøket, og ønsker lykke til videre i tjenesten!
Relaterte innlegg
Ukas stilling – Sanitetssoldat
Ukas stilling
Sterkere sammen: derfor markerer Forsvaret Pride
Pride i Forsvaret handler om mer enn regnbueflagg og markeringer. Det handler om å bygge tillit, styrke samholdet og sikre at alle kan være seg selv – også når oppdraget krever det som mest.
Ombudsnemndas årsmelding til Stortinget: dette betyr saken for soldatene
Ombudsnemndas årsmelding til Stortinget løfter fram sentrale utfordringer for soldater og vernepliktige i Forsvaret – fra sikkerhetsklarering og utstyrsmangel til seksuell trakassering og behovet for bedre forståelse av egen rolle i krise og krig.
Ukas stilling – Idrettssoldat
I denne utgaven av «Ukas stilling» møter vi Mari Velle Ødegård, idrettssoldat på Akershus festning. Les mer om tjenesten hennes her!
Ukas stilling – Veterinærsoldat
Ukas stilling: Karoline Tjørhom (20) er veterinærsoldat på Sessvollmoen. Les om en variert tjeneste med ansvar, simulerte oppdrag og viktig forebyggende arbeid for Forsvaret.