Soldaten mener
Vi setter dine ytringer på agendaen!
Jeg har selv snakket med utallige kvinner i Forsvaret, både menige, offiserer og sivilt ansatte, som forteller om en systematisk ukultur som dessverre fortsatt går utover kvinner.
Thea Bøe Johansen
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens egne meninger. Ønsker du å ytre deg gjennom Soldatnytt? Les mer her!
Soldaten mener er en spalte for vernepliktige som vil ytre seg. Her vil vi publisere leserinnlegg, ytringer og debattinnlegg skrevet av vernepliktige, og for vernepliktige. Alt som engasjerer de vernepliktige er relevant.
Thea Bøe Johansen
Vernepliktig innholdsprodusent i Forsvaret kommunikasjon
Flere kvinner i Forsvaret? Da må kulturen endres først
I forbindelse med 10 års markeringen av allmenn verneplikt har forsvarsminister Tore O. Sandvik uttalt at det at mange av de vernepliktige er kvinner, styrker både Forsvaret og samfunnet. Dette er en stor og viktig markering, men likevel opplever jeg og mange andre at Forsvaret har en lang vei å gå for å inkludere kvinner.
Det er mye snakk om rekruttering i Forsvaret om dagen. At man skal øke med 4000 flere ansatte de neste tolv årene, og at Forsvaret får penger til å ansette flere. Man hører også at de snakker så fint og flott om å rekruttere flere kvinner, både vernepliktige, kadetter og ansatte. I Forsvarets egen handlingsplan for likestilling og mangfold for 2023-2026, heter det at Forsvaret skal arbeide aktivt med å «rekruttere, selektere og beholde» personell med ulik bakgrunn, og at likestillings- og mangfoldsperspektivet skal inngå systematisk i organisasjonen. For å få til dette må Forsvaret stille seg selv som en attraktiv arbeidsgiver.
Jeg har sterk tro på at det å anerkjenne problemet for det det er, og samtidig vise handlekraft for å gjøre noe med det, vil styrke forsvarets omdømme langsiktig.
Når man ser på Forsvarets egne tall fra FFI (Forsvarets forskningsinstitutt), har 60% av kvinnelige studenter og kadetter opplevd kjønnstrakassering, opp mot 46% kvinnelige menige og lærlinger. Blant militært ansatte kvinner er tallene høyest for de under 30 år, hvor 53% har opplevd kjønnstrakassering. Dette er alvorlig høye tall som vitner om et systematisk problem som må tas på alvor.
I rapporten legger FFI vekt på at begrepet “kjønnstrakassering” inngår i spørsmål som handler om hvorvidt personen har opplevd nedlatende oppførsel, nedverdigende og støtende kommentarer, eller kommentarer om hvorvidt man kan utføre visse typer oppgaver, på bakgrunn av kjønn.
Jeg har selv snakket med utallige kvinner i Forsvaret, både menige, offiserer og sivilt ansatte, som forteller om en systematisk ukultur som dessverre fortsatt går utover kvinner. Eksemplene er mange. Å ikke bli tatt seriøst som den eneste kvinnelige offiseren i rommet. Å få beskjed om at det er jentene sin oppgave å koke kaffe. Å få daglige kommentarer om at jenter ikke er egnet til tjeneste, eller at man ikke kan utføre en enkel oppgave fordi man er jente. At man bare må finne seg i kjønnsdiskriminerende og nedsettende kommentarer, fordi man er jo soldat og må tåle såpass. Hvis man ikke tåler kjønnsnedsettende kommentarer, er man en svak jente som ikke burde vært soldat i det hele tatt. Disse eksemplene er klassiske hersketeknikker som mange kvinner står i nesten daglig i det norske forsvaret. Holdningene er utdaterte og vitner om en internalisert sexisme som er helt bak mål.
Dersom Forsvaret ikke anerkjenner og aktivt jobber imot disse holdningene, vil de vokse seg større.
Når man ser på Forsvarets egne tall fra FFI, har 60% av kvinnelige studenter og kadetter opplevd kjønnstrakassering, opp mot 46% kvinnelige menige og lærlinger.
Man kan argumentere for at det ikke er organisasjonen Forsvaret sin skyld at denne ukulturen finnes, men heller menneskelige holdninger. Jeg kan til en viss grad forstå argumentet, men det er organisasjonens oppgave å fremme et sunt og likestilt arbeidsmiljø. Dersom Forsvaret ikke anerkjenner og aktivt jobber imot disse holdningene, vil de vokse seg større. Satt på spissen, kan det egentlig være det samme hvilke holdninger mennesker tar med seg inn i et miljø, fordi det er miljøet som avgjør om det får grobunn. Derfor mener jeg at det er på høy tid at forsvarsledelsen anerkjenner at det finnes en ukultur i Forsvaret, og at det tas tak i. Både tallene og erfaringene peker på det, er ikke det nok?
Rekrutteringen av flere kvinner til Forsvaret må starte her. Jeg har sterk tro på at det å anerkjenne problemet for det det er, og samtidig vise handlekraft for å gjøre noe med det, vil styrke forsvarets omdømme langsiktig. Flere kvinner vil da se til Forsvaret som en attraktiv arbeidsgiver og organisasjon.
Nyeste publikasjoner
Militærpolitisoldat i Bardufoss
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Kari Kjønniksen Ranum, militærpolitisoldatsoldat i Bardufoss. Les mer om tjenesten hennes her!
Ukas stilling – manøverskolen og toppidrettsutøver
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Isabell Rustad, vingedragon ved Manøverskolen og toppidrettsutøver. Les mer om tjenesten hennes her!
– Hvor mange ganger skal vi høre «midlertidig»?
På gjestegården utenfor leiren på Bjerkvik helt nord i Nordland er det stille et øyeblikk før ytterdøra smeller igjen. Lyden går gjennom veggene. Noen snur seg i senga, andre våkner. Om få timer skal flere av soldatene på vakt, til en vaktbod som står der midlertidig. Slik beskriver soldatene hverdagen, en hverdag som over tid oppleves som slitsom.
Ukas stilling – Presteassistent
Ukas stilling Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs. Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs. Publisert: 27. mars 2026 Foto: Knut Kroon Ella Løland Mignotte Medie-
Prinsipiell opplæring om verneplikt i skolen må på plass
Behovet for økt kunnskap om verneplikten i samfunnet er stort. Totalforsvarsåret 2026 setter fokus på at hver og en av oss har en viktig rolle i forsvaret av landet, ved en krise eller krig. Det er flott, likevel er det en lang vei igjen å gå – politikerne våre må ta ansvar for at vi kommer over målstreken.