Ukas stilling:
Hjelpeinstruktør på sanitetsskolen
Menneskeliv, bandasjer og bilhjul. På Værnes kan det gå fra livreddende førstehjelp til dekkskift før du rekker å si «sanitet». Og midt i det hele står Martine Finseth Løberg og Nora Bruhaug, to soldater som har gått fra å tilegne seg kunsten å redde liv til å formidle den videre.
Gren: Hæren
Kontigent: 2507
Hadde rekrutt på: Madla
Tjenestested: Værnes
Gren: Hæren
Kontigent: 2507
Hadde rekrutt på: Madla
Tjenestested: Værnes
Gren: Forsvarets fellestjenester
Kontigent: 2507
Hadde rekrutt på: Madla
Tjenestested: Værnes
Hva går stillingen ut på?
Det er ikke bare førstehjelp og bandasjer som fyller dagene på Værnes. Bak hver leksjon ligger det timer med planlegging, klargjøring og forberedelser. For Martine og Nora handler jobben like mye om å få alt til å fungere bak kulissene som å stå foran elevene.
For at undervisningen skal sitte som den skal, må også alt rundt være på stell.
– Mye av jobben handler om planlegging og om å legge til rette for at kurset skal gå så smidig som mulig, beskriver Martine.
De forbereder undervisning, finner fram materiell, klargjør øvelser og sørger for at utstyret er klart når elevene trenger det. De holder også enkelte leksjoner selv og fungerer som markører under øvelser.
Fra bandasjer til dekkskift
Martine og Nora har begge gjennomført rekruttutdanning på Madla, etterfulgt av åtte ukers med sanitetsutdanning på Værnes. Deretter har de gjennomført seks uker grønn tjeneste på Ørland, fordelt over en periode på seks måneder. Der fikk de blant annet opplæring i våpen, nærkamp og sanitet.
Etter hvert ble de valgt ut til å bli hjelpeinstruktører. Nå bruker de erfaringene fra egen utdanning til å gjøre hverdagen enklere for nye elever.
Arbeidet innebærer også støtte til enkelte skarpe oppdrag og undervisning for befalselever og kadetter ved Luftkrigsskolen. I tillegg er de selv elever på PHLS-kurset, som leveres av Luftambulansen, samtidig som de bidrar som markører på andre kurs. PHLS står for Prehospital Life Support og er et kurs i livreddende behandling før pasienten når sykehus.
Det er med andre ord ikke bare elevene som skal lære noe nytt.
Vekkerklokken går på morgenen, hva gjør du?
Før arbeidsdagen kan begynne, må noen først sørge for at alle kommer seg opp.
–Jeg starter med å skru av alarmen, komme meg rett opp av senga, finne klærne i skapet og få på lyset. Deretter vekker jeg og Nora, Junior HJI, så vi får en god start på dagen og slipper å få IB på nakken, forteller Martine og ler.
HJI står for hjelpeinstruktør, en rolle der man skal veilede og hjelpe andre. Men på morgenkvisten starter oppgaven i det små. Før de kan hjelpe andre med å finne retningen, må de først sørge for at alle finner veien ut av senga.
Hva gjør du når du kommer på jobb?
På Værnes er ingen arbeidsdag helt ferdigskrevet. Planene kan være lagt og utstyret kan være klart, men det er ikke alltid dagen følger manus.
– Du vet aldri hva du møter når du kommer på jobb, for det kan være så mangt.
Noen dager går med til undervisning og forberedelser. Andre ganger dukker det opp oppgaver som ikke sto på planen.
– I dag hadde vi ikke så mye på planen, men kom en forespørsel om vi kunne skifte til vinterdekk på TLCene våres. Noe som er en del av arbeidsoppgavene våres, og er med å gjøre hverdagen vår både morsom og variert. forteller Nora.
De starter gjerne dagen med å snakke med de ansatte, avklare hva som må gjøres og få oversikt over dagens oppgaver.
-Vi starter som regel dagen sammen med de ansatte oppe på lunsjrommet. Der tar vi en prat og går gjennom hva som skal gjøres, samtidig som vi avklarer eventuelle ting som må på plass. Deretter blir det gjerne en kaffe eller en Red Bull før vi setter i gang med dagens oppgaver, beskriver Martine.
Midt mellom befal og elever, med en fot i begge leirer
Som hjelpeinstruktører står Martine og Nora i en rolle mellom elevene og befalet. De kjenner elevhverdagen fra innsiden, men har nå også ansvar for å støtte undervisningen og bidra til at kursene fungerer.
De har byttet ut elevplassen med instruktørrollen, men har fortsatt ferskt i minne hvordan det er å sitte på andre siden av kateteret.
– Så vi blir jo egentlig et bindeledd mellom elevene og befalet. Som jeg tror alle syns er av veldig stor verdi, trekker Martine fram.
Rollen gjør dem tilgjengelige for elever som kanskje synes det er lettere å stille spørsmål til noen som nylig har vært i samme situasjon. Samtidig må de kunne ta initiativ, jobbe selvstendig og kommunisere godt med både elever og befal.
Tillit på prøve
Når hjelpeinstruktørene underviser i sanitet, handler det om mer enn å formidle teori. Elevene skal kunne bruke kunnskapen når situasjonen krever raske vurderinger og handling.
Det stiller også krav til dem som underviser. De må holde egen kunnskap oppdatert og være sikre på at det de lærer bort, er riktig.
– Jobben vi gjør, er viktig, og hvis vi gjør noe feil, så går det ut over oss alle, understreker Nora.
Tilbakemeldinger etter caseøvelser kan være krevende å gi, særlig når elevene må få tydelig beskjed om hva som bør forbedres. Samtidig er det nettopp under øvelsene at feil kan oppdages og rettes før kunnskapen skal brukes i en reell situasjon.
Når brikkene faller på plass
En av de mest givende delene av jobben er å følge elevenes utvikling. I starten kan det være mange spørsmål og litt famling. Etter hvert begynner kunnskapen å feste seg, bevegelsene blir tryggere og elevene tar mer kontroll.
– Det å møte så mange mennesker og få følge utviklingen til elevene, fra de starter på kurset til de er ferdige, er veldig givende, framhever Nora.
Det er ikke bare bandasjene som skal sitte strammere etter kurset. Elevene skal også stå stødigere i egne vurderinger.
For Martine er det også motiverende å selv få stå foran elevene og se hvilken betydning undervisningen kan ha.
– Jeg syns jo det er veldig morsomt å holde leksjoner foran elever og se verdien av det og utviklingen til elevene.
Den beste tilbakemeldingen kommer ikke alltid i ord. Noen ganger ligger den i blikket til en elev som plutselig får det til.
Mer enn plaster på CV-en
Sanitetsutdanningen gir erfaring som kan være nyttig både i Forsvaret og i et sivilt liv. For Martine og Nora er det en utdanning de tar med seg videre, uansett hvilken retning de velger etter tjenesten.
– Det her er en utdanning. Mange av stillingene i Forsvaret gir kun et raskt kurs, men her på sanitetsskolen får du en utdanning du kan ta med deg videre, påpeker Nora.
–Jeg vil oppfordre alle som er litt interesserte og har lyst til å lære mer, til å søke, sier Martine.
Martine ønsker seg videre i Forsvaret, og vurderer på sikt å ta en utdanning innen paramedisin. Nora planlegger å jobbe et halvt år, reise og deretter begynne på sykepleierutdanning i Oslo.
De har mer på blokka
I løpet av tjenesten har Martine og Nora deltatt på blant annet mestringsøvelser, ultraløp i Meråker og undervisning ved Luftkrigsskolen. De har fått prøve seg på ulike oppgaver, møtt mange mennesker og fått erfaringer de tar med seg videre.
Begge anbefaler sanitetsutdanningen, også til dem som ikke har erfaring fra helsevesenet fra før. Det viktigste er interesse, lærevilje og lyst til å utvikle seg.
De kom til Værnes som elever. Nå står de foran andre og lærer dem å håndtere det verste som kan skje. Selv er de på vei mot nye oppdrag, nye mål og et arbeidsliv der alvoret aldri er langt unna. For Martine og Nora er ikke dette slutten på et kapittel. Det er starten på neste oppdrag.
Tidligere publikasjoner
Ukas stilling – Hjelpeinstruktører på Sanitetsskolen
Menneskeliv, bandasjer og bilhjul. På Værnes kan det gå fra livreddende førstehjelp til dekkskift før du rekker å si «sanitet». Og midt i det hele står Martine Finseth Løberg og Nora Bruhaug, to soldater som har gått fra å tilegne seg kunsten å redde liv til å formidle den videre.
Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater
Soldatpolitisk hjørne VPR oppdaterer deg innenfor et aktuelt politikkområde! Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater Marie Grøsfjeld Landstillitsvalgt Marie Grøsfjeld, FOTO: Johannes Bærhaugen,
Ukas stilling – Prosjekttropp Leopard 2A8
I prosjekttropp Leopard 2A8 får Marte Sofie Tansø Dahl og Elias Tronstad Myklebust en førstegangstjeneste utenom det vanlige. Som skytter og lader er de med på å teste en ny stridsvogn, lære avanserte systemer og utvikle ferdighetene sine gjennom praktisk erfaring.
Nå får vgs-elever forsvars- og beredskapsutdanning i Lakselv
– Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig skole, forteller Margrete Vidal (16).
Hun går første året på idrettsfag med fokus på forsvar og beredskap ved Lakselv videregående skole. Sammen med klassekameraten Chris André Robertsen (16) får de en skolehverdag litt utenom den vanlige. I tillegg til klasseromsundervisning skal elevene også ut i felt, løse praktiske oppgaver og lære å håndtere uforutsette situasjoner de ikke har vært i før.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik: Hva får Norge for 192 milliarder kroner?
Debattinnlegg Kronikk Hva får Norge for 192 milliarder kroner? Av forsvarsminister Tore O. Sandvik Forsvarsminister Tore O. Sandvik, FOTO: Forsvarsdepartementet Dette er et debattinnlegg. Innlegget