Ukas stilling:
Prosjekttropp Leopard 2A8
Store belter, avanserte siktemidler og en arbeidsplass der det knapt er plass til å strekke på beina. I prosjekttropp Leopard 2A8 får to soldater prøve seg på en tjeneste utenom det vanlige. Her er de med på å teste og prøve ut en ny stridsvogn, samtidig som de lærer seg systemene fra innsiden. Marte Sofie Tansø Dahl er skytter, mens Elias Tronstad Myklebust er lader. Sammen får de en førstegangstjeneste der teori raskt blir til praksis, og der ingen dager nødvendigvis blir helt like.
Gren: Hæren
Kontigent: 2604
Hadde rekrutt på: Terningmoen
Tjenestested: Rena
Gren: Hæren
Kontigent: 2604
Hadde rekrutt på: Terningmoen
Tjenestested: Rena
Gren: Forsvarets fellestjenester
Kontigent: 2604
Hadde rekrutt på: Terningmoen
Tjenestested: Rena
Hva går stillingen ut på?
Prosjekttropp Leopard 2A8 er en del av et prosjekt der soldatene skal teste stridsvognen og bidra til å utvikle bruken av den. De skal bli kjent med systemene, lære seg utstyret og finne ut hvordan vognen fungerer i praksis.
Arbeidsoppgavene er forskjellige, men begge er avhengige av godt samarbeid og at de kjenner sine egne oppgaver om bord.
På jakt etter noe utenom det vanlige
Da soldatene fikk presentert de ulike stillingene de kunne få i førstegangstjenesten, var det særlig muligheten til å jobbe med stridsvogn som fanget interessen deres.
– Det var noe nytt og spennende, sier Marte Sofie Tansø Dahl.
Mens flere av stillingene handlet om blant annet vakthold, skilte denne seg ut. Her fikk de muligheten til å prøve seg på noe annerledes og være med på å teste en stridsvogn. Det var nettopp kombinasjonen av noe nytt, praktisk arbeid og muligheten til å lære som gjorde stillingen interessant.
Hvilken rolle de skulle få på vognen, fikk de imidlertid ikke vite før nærmere slutten av kurset.
Bak stålet
Inne i Leopard 2A8 er det lite rom for å gjøre ting på slump. Hver person har sine oppgaver, og det krever både konsentrasjon og kjennskap til utstyret.
Som skytter sitter Dahl ved siktemidlene og styrer tårnet. Derfra observerer hun omgivelsene og retter kanonen dit den skal. Det handler om å forstå systemene og å bli trygg på hvordan de fungerer sammen.
– Det er jeg som styrer tårnet, så jeg retter hvor kanonen peker, og hvor siktemiddelet er, forklarer Dahl.
Myklebust har som lader ansvar for ladingen av kanonen, men bidrar også med praktiske oppgaver og vedlikehold. Hvis det oppstår problemer med vognen, kan det være han som må finne frem verktøyet og hjelpe til med å løse dem. I tillegg til ivaretagelse av materiellet, fungerer han også som en slags husmor i stridsvognen, med ansvar for matlagingen.
Plassen om bord er begrenset, og det merkes særlig på skytterplassen.
– Det er ganske trangt, så jeg sitter nede, og så sitter vognkommandøren med knærne i ryggen min, sier Dahl.
Det er med andre ord en arbeidsplass man må bli vant til. Etter hvert som rutinene sitter, blir det lettere å finne seg til rette, selv når plassen er knapp.
Vekkerklokken går på morgenen, hva gjør du?
– Vi har som regel inspeksjon på morgenen, som vanlig, sier Dahl.
Morgenen starter med kjente rutiner, men hva som venter videre, avhenger av planen for dagen.
Hva gjør du når du kommer på jobb?
– Det varierer veldig. Hvis vi skal ut i felt, så er det klar til marsj, og så pakker vi vogna, forklarer Myklebust.
Skal de ut med stridsvognen, tar de på vognressen, fyller vannkanner og gjør ferdig det som eventuelt gjenstår fra dagen før. På den måten er de klare når det er tid for å sette kursen ut i felt.
Når teorien ruller
Før soldatene kunne begynne å operere vognen, måtte de gjennom fire uker med opplæring. Først hadde de en uke med fellesmodul. Deretter ble opplæringen delt mellom skrog og tårn i to uker, før skytter- og laderrollene ble skilt fra hverandre den siste uken.
Det er likevel først ute med vognen at mye av teorien virkelig faller på plass.
– Vi lærer noe nytt hver gang vi er ute og ruller. Vi har bare rullet ute i to uker, så vi kan jo langt ifra alt. Men det er alltid veldig spennende, sier Dahl.
En vanlig uke kan innebære klargjøring på mandag, kjøring og testing fra tirsdag til torsdag og Re-KTS på fredag. I løpet av en måned kan de tilbringe tre uker ute i felt fra tirsdag til torsdag, og da er det vanlig å overnatte ute.
Før de kommer så langt, må både personell og utstyr være klart. Det krever planlegging, og mye av jobben begynner allerede før motoren startes.
En dag klokere
Det er variasjonen og følelsen av fremgang som gjør stillingen givende. Etter hvert som soldatene får mer erfaring, blir oppgavene mer naturlige, og det som virket komplisert i starten, begynner å falle på plass.
– Det er veldig gøy å kunne føle at jeg lærer noe nytt hver dag, og at jeg blir bedre på noe, sier Dahl.
Tjenesten har også gitt dem praktiske ferdigheter de ikke hadde fra før. Dahl har blant annet lært å bruke verktøy og blitt tryggere på å fikse ting selv.
– Jeg har lært meg å bruke skralle. Så jeg har blitt mer handy. Lært meg å bruke verktøy. Det har jeg ikke kunnet før, forteller Dahl.
Samtidig er det mye å huske. Under kurset var det særlig alle tallene og detaljene som krevde ekstra konsentrasjon.
– Det er veldig mye tall og forskjellige ting man må huske. Det syntes jeg var det vanskeligste under kurset, legger Dahl til.
Etter hvert som oppgavene gjentas i praksis, blir de enklere å håndtere. Det som først krever mye tankevirksomhet, begynner gradvis å gå av seg selv.
Mer enn motorstøy
Det er særlig dagene ute med stridsvognen soldatene gleder seg til. Å komme seg ut og rulle er en favoritt, og de trekker også frem skarpskyting som en av de spennende opplevelsene så langt.
– Bare å være ute og rulle med vogna er veldig gøy, sier Myklebust.
De har fortsatt mye å lære, men det er nettopp det som gjør tjenesten interessant. Hver tur byr på nye erfaringer, og de får stadig bedre forståelse for både vognen og oppgavene sine.
Arbeidsdagene veksler mellom perioder med mye å gjøre og venting. Da er det viktig å være tålmodig, følge med og bruke muligheten til å lære. Heldigvis har de erfarne grenaderer og andre ansatte rundt seg som kan bidra når spørsmålene dukker opp. Grenaderer er militært personell uten lederutdanning som ansettes på en tidsbestemt kontrakt.
– Du stiller heller et spørsmål for mye enn for lite, sier Dahl.
For Dahl og Myklebust, som fortsatt er tidlig i opplæringen, er det en viktig trygghet å ha folk rundt seg som kjenner systemene og kan dele av erfaringene sine.
Hvem passer stillingen for?
Du trenger ikke å kunne alt om stridsvogner på forhånd, men du bør være nysgjerrig og motivert for å lære. Ifølge soldatene var det ingen egne fysiske krav til stillingen. Kandidatene ble intervjuet og valgt ut blant annet på bakgrunn av personlighet.
– Du må være villig til å lære nye ting og være motivert. Ting tar tid. Noen dager venter vi mye, andre dager går kjempefort, sier Dahl.
Det er en fordel å være frempå, stille spørsmål og tørre å prøve seg. Når man skal lære seg et avansert system, er det viktig å være interessert i detaljene og ikke være redd for å be om hjelp.
– Det er egentlig bare det å være nysgjerrig og frempå, og da kommer du lenger, legger Myklebust til.
Med praktisk erfaring og støtte fra mer erfarne ansatte kommer mestringen gradvis. Det viktigste er ikke å kunne alt fra starten, men å møte opp med vilje til å lære.
Gir mersmak på Forsvaret
Marte Sofie Tansø Dahl hadde ikke sett for seg at Forsvaret skulle bli noe hun ønsket å satse videre på. Etter rekrutten og tiden som skytter på Leopard 2A8 har hun likevel fått et annet syn på hva en framtid i Forsvaret kan innebære.
– Jeg ville egentlig ikke inn i Forsvaret med det første, men så ble jeg med. Jeg syntes det var gøy i rekrutten, og denne stillingen gir mersmak til å fortsette.
For Elias Tronstad Myklebust er spørsmålet om veien videre fortsatt ubesvart. Som lader på Leopard 2A8 får han nå erfaringer og utfordringer han kan ta med seg videre, uten at han foreløpig har bestemt seg for hva som venter etter førstegangstjenesten.
Akkurat nå handler det først og fremst om å bli tryggere i rollene sine og finne ut hva de kan få til sammen som besetning. Hva erfaringene vil bety for framtiden, vil tiden vise. For Dahl har tanken på å fortsette i Forsvaret allerede begynt å ta form, mens Myklebust fortsatt holder mulighetene åpne.
Tidligere publikasjoner
Ukas stilling – Hjelpeinstruktører på Sanitetsskolen
Menneskeliv, bandasjer og bilhjul. På Værnes kan det gå fra livreddende førstehjelp til dekkskift før du rekker å si «sanitet». Og midt i det hele står Martine Finseth Løberg og Nora Bruhaug, to soldater som har gått fra å tilegne seg kunsten å redde liv til å formidle den videre.
Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater
Soldatpolitisk hjørne VPR oppdaterer deg innenfor et aktuelt politikkområde! Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater Marie Grøsfjeld Landstillitsvalgt Marie Grøsfjeld, FOTO: Johannes Bærhaugen,
Ukas stilling – Prosjekttropp Leopard 2A8
I prosjekttropp Leopard 2A8 får Marte Sofie Tansø Dahl og Elias Tronstad Myklebust en førstegangstjeneste utenom det vanlige. Som skytter og lader er de med på å teste en ny stridsvogn, lære avanserte systemer og utvikle ferdighetene sine gjennom praktisk erfaring.
Nå får vgs-elever forsvars- og beredskapsutdanning i Lakselv
– Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig skole, forteller Margrete Vidal (16).
Hun går første året på idrettsfag med fokus på forsvar og beredskap ved Lakselv videregående skole. Sammen med klassekameraten Chris André Robertsen (16) får de en skolehverdag litt utenom den vanlige. I tillegg til klasseromsundervisning skal elevene også ut i felt, løse praktiske oppgaver og lære å håndtere uforutsette situasjoner de ikke har vært i før.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik: Hva får Norge for 192 milliarder kroner?
Debattinnlegg Kronikk Hva får Norge for 192 milliarder kroner? Av forsvarsminister Tore O. Sandvik Forsvarsminister Tore O. Sandvik, FOTO: Forsvarsdepartementet Dette er et debattinnlegg. Innlegget