Ukas stilling
Patruljefører i Pasvikkompaniet ved GSV
Patruljefører i Pasvikkompaniet ved GSV Sindre Hvoslef-Andersen
Ukas stilling - Patruljefører GSV
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Sindre Hvoslef-Andersen, patruljefører i Pasvikkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).
Gren: Hæren
Kontigent: 2401
Hadde rekrutt på: Høybuktmoen
Tjenestested: Høybuktmoen
Gren: Hæren
Kontigent: 2401
Hadde rekrutt på: Høybuktmoen
Tjenestested: Høybuktmoen
Gren: Hæren
Kontigent: 2401
Hadde rekrutt på: Høybuktmoen
Tjenestested: Høybuktmoen
Hva går stillingen ut på?
–Jeg er patruljefører. Vi er patruljer med fire til seks mann. Da er min stilling å lede patruljen og stå for planlegging. I firemannspatruljene har vi fire enkelte roller. Det er patruljefører, nestkommanderende, “Yankee” eller sambandsmann og så medic.
Sindre sier stillingen som patruljefører medfører mye ansvar. Når man er alene på en installasjon og løser et skarpt oppdrag er man nødt til å ha kontroll på hele patruljen.
–Det er bare én patrulje på installasjonen. Vi har gjerne vakter på tre timer, og deretter ni timer av vakt. Tiden går veldig kjapt når man er ute.
Til vanlig varierer det om Sindre og patruljen er ute på en installasjon, eller på en grensestasjon. Installasjonene er enten tårn eller hytter, og mellom disse kan det være flere forskjeller. Hyttene har gjerne fokus på å overvåke alt man kan se gjennom luken på hytta, mens tårnene skal overvåke større sektorer. Det er også forskjell på hvilke tilbud soldatene på de ulike installasjonene får.
–Hyttene har litt mindre velferdstilbud, og det blir mer patruljering og litt mer fysisk arbeid. Alle installasjoner har varmt vann, men hyttene må koke opp vann selv. Én av hyttene har brenndo, men med innlagt strøm. En annen har kun BC («bæsj and carry»).
Av sikkerhetsmessige årsaker får ikke soldatene ha med seg telefon mens de er ute på installasjonene. Det medfører lite kontakt med alt som skjer utenfor. Sindre sier det kan være en tilvenningssak, men at det i utgangspunktet ikke er et problem.
–Jeg synes det var veldig deilig fra starten av, å få koble litt av verden. Det varierer litt hvor lenge vi er ute. Det kan være alt fra 10-15 dager til fire uker. Jeg tenker ikke så mye på hvor fort tiden går. Man havner i en boble, på en måte. Man lever der ute og har det egentlig veldig bra.
Når Sindre og resten av patruljen er på stasjonen, består tjenesten fortsatt av vakthold. I stedet for å være fysisk ved grensa bruker de heller kameraer til å holde et øye med grenseområdene.
–Når vi er her, så har vi kameraene som dekker forskjellige steder på grensen. Ikke på installasjonene, men steder som ikke blir dekket, så vi har kontroll på dem også. Det er enkeltkameraer som står ute i landsgrensen, da. Vi har for eksempel oversikt over Treriksgrensen mellom Norge, Finland og Russland.
Vekkerklokken går på morgenen, hva gjør du?
–På stasjonen er det å våkne opp, kle på meg, og så hente frem vaskutstyr. Enten starter man før frokost, eller så starter man etter. Deretter er det vakt og inspeksjon.
Ute på installasjonene blir det litt annerledes, da er det ikke en fast revelje. Hvis man har en tidlig vakt, så er det bare å stå rett opp, lage seg noe mat og kaffe. Så setter man seg i luken som vender ut mot grensen. Når man går av vakt, så kan man egentlig gjøre ganske mye.
Hva gjør du når kommer på jobb?
–Det varierer litt. Hvis man har utdanning, da, så blir det jo å sette i gang med det. Men sånn som nå, så har jeg vakt rundt midt på dagen med kameraene, fordi vi bemanner døgnet rundt.
Vekkerklokken går om morgenen, hva gjør du?
–På stasjonen er det å våkne opp, kle på meg, og så hente frem vaskutstyr. Enten starter man før frokost, eller så starter man etter. Deretter er det vakt og inspeksjon. Ute på installasjonene blir det litt annerledes, da er det ikke en fast revelje. Hvis man har en tidlig vakt, så er det bare å stå rett opp, lage seg noe mat og kaffe. Så setter man seg i luken som vender ut mot grensen. Når man går av vakt, så kan man egentlig gjøre ganske mye.
Hva er det første du gjør når du kommer på jobb?
–Det varierer litt. Hvis man har utdanning, da, så blir det jo å sette i gang med det. Men sånn som nå, så har jeg vakt rundt midt på dagen med kameraene, fordi vi bemanner døgnet rundt.
Tilstede og forberedt
Selv om det kan være skummelt å være like ved grensen, forteller Sindre at han føler seg trygg. Han peker på utdanningen de har vært gjennom og sier denne har både vært lang og grundig.
–Vi er ikke som infanterister. Oppdraget vårt er først og fremst vakthold. Og hvis det skulle komme en hær mot oss, fra russisk side, da er ikke vårt oppdrag å løpe rundt og stå der og være klar for å skyte. Da skal vi heller få et oppdrag, komme dit og følge med på situasjonen. Det er jo det som er hovedoppdraget vårt, å vise tilstedeværelse og rapportere om hendelser og observasjoner.
Tidvis kan stillingen som patruljefører være krevende. Dersom det skulle oppstå uenigheter, krangler eller større problemer innad i patruljen, er det Sindres ansvar å sørge for at alt går i orden.
–Hvis det er to i patruljen din som begynner å krangle med et eller annet, faller ansvaret på deg for å sørge for at det legges dødt og dere fortsetter med oppdraget. Det har heldigvis ikke skjedd ennå. Man må jo ta det på en streng måte, men man kan ikke være for streng heller.
Som patruljefører har Sindre erfart mye. Han sier han er blitt flinkere til å ta ansvar og at han har utviklet en egen ledestil. Videre forteller han at han lenge ønsket seg til GSV, da broren hans tjenestegjorde ved samme avdeling, og snakket godt om tjenesten i ettertid.
–Jeg følger litt i hans spor. Jeg har 12 måneders tjeneste. Vi har mulighet til å forlenge til 18 måneder, og det virker litt spennende. Da er det ikke sikkert at man havner i samme stilling.
Sindre har også litt å fortelle om seleksjonsprosessen. Helt fra rekrutten ser befalet etter lederferdigheter for å kunne avgjøre hvem som blir patruljeførere, eller som passer inn i andre stillinger. Etter fem måneder med utdanning er soldatene klare til å vokte grensen.
–Man har et ønskeskjema som man leverer inn rekrutten. Det tar tid å vurdere hvem som passer til hva.
Til slutt forteller Sindre litt om hvem han synes burde forsøke å bli patruljefører:
–Noen som er glad i ansvar. Det hjelper ikke å ha lyst på det for egen status. Du må ønske å bidra til patruljen. Ikke bare se best ut selv.
Tidligere publikasjoner
Ukas stilling – Sanitetssoldat
Ukas stilling
Sterkere sammen: derfor markerer Forsvaret Pride
Pride i Forsvaret handler om mer enn regnbueflagg og markeringer. Det handler om å bygge tillit, styrke samholdet og sikre at alle kan være seg selv – også når oppdraget krever det som mest.
Ombudsnemndas årsmelding til Stortinget: dette betyr saken for soldatene
Ombudsnemndas årsmelding til Stortinget løfter fram sentrale utfordringer for soldater og vernepliktige i Forsvaret – fra sikkerhetsklarering og utstyrsmangel til seksuell trakassering og behovet for bedre forståelse av egen rolle i krise og krig.
Ukas stilling – Idrettssoldat
I denne utgaven av «Ukas stilling» møter vi Mari Velle Ødegård, idrettssoldat på Akershus festning. Les mer om tjenesten hennes her!
Ukas stilling – Veterinærsoldat
Ukas stilling: Karoline Tjørhom (20) er veterinærsoldat på Sessvollmoen. Les om en variert tjeneste med ansvar, simulerte oppdrag og viktig forebyggende arbeid for Forsvaret.