Artikler

21. august 2026

«Beredskap handler om mer enn Forsvaret» Arendalsuka 2026

Verneplikten, fysisk og mental robusthet, helseberedskap og oppbyggingen av Forsvaret var blant temaene som gikk igjen under årets Arendalsuka. Flere av diskusjonene handlet om hvordan Norge kan bli bedre forberedt på krise og krig – og hvilken rolle både Forsvaret og resten av samfunnet har.

For Forsvaret handlet det blant annet om hvordan Norge skal bygge opp forsvarsevnen og skaffe nok personell. Samtidig ble det diskutert hvordan ungdom kan forberedes bedre til førstegangstjenesten, hvordan fysisk og mental robusthet kan bygges, og hvordan helsevesenet og resten av samfunnet skal fungere når det virkelig gjelder.

Ella Løland Mignotte

Medie- og informasjonssoldat

Verneplikten er én viktig del av beredskapen

En av diskusjonene under Arendalsuka handlet om ungdom, verneplikt og hvilken kunnskap unge bør ha om Norges sikkerhetssituasjon og beredskap.

I samtale med Soldatnytt trakk forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) frem førstegangstjenesten som en viktig del av hvordan Norge bygger forsvarsevne.

– Vi tar cirka en sjettedel av ungdomskullet hvert år, for det er det vi trenger for å bygge den norske forsvarsstrukturen, sier forsvarsministeren.

Førstegangstjenesten er én av måtene Forsvaret rekrutterer personell på. Samtidig består Forsvaret av fast ansatte, reservister og personell som har gjennomført førstegangstjeneste tidligere.

Forsvarsministeren understreket også at beredskapen er større enn Forsvaret alene.

– Det er utrolig viktig at sivilsamfunnet fungerer. De er også en viktig del av Norges beredskapssystem.

I praksis betyr det at busser må gå, mat må være tilgjengelig i butikkene, veiene må holdes åpne og sykehusene må kunne ta imot pasienter.

Sandvik mener derfor at ungdom bør ha kunnskap om både verneplikten og Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Til Soldatnytt fortalte han at Forsvaret har dialog med Kunnskapsdepartementet om hvordan ungdom kan få større forståelse for sikkerhetssituasjonen og hva det innebærer å være vernepliktig.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har tidligere sagt at det er viktig at elever lærer hvordan de kan bidra aktivt til beredskap i samfunnet, og at forståelse for verneplikten er en del av dette.

Under Arendalsuka ble det også snakket om arbeidet med å gi ungdom mer informasjon om verneplikt i skolen. Det er foreløpig ikke innført en ferdig ordning. Forsvarsdepartementet følger opp saken, mens Forsvaret har arbeidet med forslag til innhold i undervisningen.

Målet er å gi ungdom et bedre kunnskapsgrunnlag om hva verneplikten innebærer – også for dem som ikke selv skal gjennomføre førstegangstjenesten.

Hva skal til for å være fysisk klar for Forsvaret?

Fysisk aktivitet var også et tema under Arendalsuka. Forsvarsministeren trakk frem mer fysisk aktivitet i skolen som et mulig bidrag til bedre folkehelse.

– Vi trenger en god folkehelse, og mye fysisk aktivitet i skolen er en viktig del av det, forklarer forsvarsministeren.

På arrangementet «Er ungdommene for svake til å forsvare oss?» ble det diskutert om dagens ungdom har et godt nok fysisk utgangspunkt til å møte kravene i Forsvaret. Her deltok blant annet major Thomas A. Valnes fra Forsvaret.

Valnes er seksjonssjef for menneskelig yteevne i Hærens våpenskole. Han peker på at mange ungdommer ikke har med seg et godt nok fysisk grunnlag når de møter i Forsvaret.

– Vi har noen utfordringer som angår at mange ungdommer ikke har med seg et fysisk godt nok grunnlag inn i førstegangstjenesten, forteller Valnes.

Et dårligere fysisk utgangspunkt kan blant annet øke risikoen for belastningsskader og føre til at Forsvaret må bruke mer tid på å bygge grunnleggende fysisk kapasitet enn selve utdanningen til soldatene.

For Valnes må derfor det fysiske grunnlaget bygges over flere år.

– Robustheten og motorikken og den fysiske formen ideelt sett må utvikles fra barna våre er seks og gjennom ungdomstida til de kommer til oss.

Han mener dette ikke er en oppgave Forsvaret kan løse alene. Skoleverket, idretten, frivillige organisasjoner og foreldre har også en rolle i å utvikle fysisk robusthet hos barn og unge.

Fra ungdom til soldat

Når ungdommene møter Forsvaret, fortsetter arbeidet med fysisk kapasitet. Det er her arbeidet med menneskelig yteevne i Hærens våpenskole kommer inn.

Menneskelig yteevne handler om mer enn hvor mye en soldat kan prestere fysisk. Søvn, ernæring, restitusjon, mental kapasitet og den samlede belastningen er også en del av bildet.

Målet er at treningen skal være tilpasset oppgaven soldaten faktisk skal løse. En jegersoldat har andre fysiske arbeidskrav enn en sambandssoldat.

– Det er tilpasset ut fra hva jobbkravet er, sier Valnes.

Han understreker samtidig at det ikke finnes noen enkel løsning på hvordan soldatenes kapasitet skal utvikles.

– Det er ingen sånn quick fix. Man må se helhetlig på det.

En del av arbeidet handler også om at soldatene skal forstå hvorfor de trener på det de gjør. Hærens våpenskole har blant annet sett dette i en undersøkelse fra rekruttutdanningen.

– I en undersøkelse Hærens våpenskole gjennomførte under rekruttutdanningen, fant vi høyere motivasjon og større forståelse for fysisk trening hos soldater som fikk forklart hensikten med systemet, forklarer majoren.

Mental robusthet må også bygges

Fysisk robusthet var ikke det eneste robusthetstemaet som ble diskutert i Arendalsuka.

På arrangementet «Personlig motstandskraft i krise og krig» ble det diskutert hvordan mennesker kan utvikle psykisk motstandskraft før en krise oppstår. Andreas Nordstrand, sjef for Seksjon for Militær Mental Helse i Forsvarets sanitet, deltok i paneldebatten.

Sjefslege i Hæren, Jørn Einar Rasmussen, peker på den mentale belastningen som en utfordring Forsvaret må forberede personellet på.

– Noen av de største utfordringene våre soldater kan møte i en eventuell krig, er trykket man kjenner mot den mentale belastningen, sier Rasmussen i intervju med Soldatnytt.

Mental robusthet handler ikke om å være upåvirket av vanskelige situasjoner. Det handler om å kjenne igjen reaksjoner på stress og ha verktøy for å håndtere dem.

Et konkret eksempel er operativ resilienstrening, ORT. Treningen skal gi soldater verktøy til å håndtere belastning og samtidig kunne støtte andre.

– Man kan si at det er et slags system for å møte seg selv på en god måte når man har det vanskelig, og møte makker på en god måte når de har det tøft, forklarer Nordstrand under paneldebatten.

Forsvaret har allerede deler av dette arbeidet på plass gjennom blant annet programmet Restart, som er en del av ORT-porteføljen og handler om krisereaksjoner. Arbeidet med ORT skal nå videreutvikles.

Behovet for slike verktøy henger sammen med situasjonene soldater kan møte i krig. De kan oppleve frykt, bli utsatt for fare, se lidelse og død eller havne i situasjoner som utfordrer egne verdier.

– Krig er veldig rotete. Og da er det viktig at vi har noe å støtte oss til for å bevare mental helse og funksjon i en sånn situasjon.

Forsvaret skal vokse – kapasiteten må følge med

Hvordan Forsvaret skal håndtere den planlagte oppbyggingen av forsvarsevnen, var også et tema under Arendalsuka.

Når Forsvaret skal øke både antall personell og militær kapasitet, må også infrastrukturen og systemene rundt soldatene bygges ut.

Forsvarsministeren ble blant annet spurt om utfordringer knyttet til kapasitet, PBU, sikkerhetsklarering og andre forhold som kan oppstå når Forsvaret skal vokse.

Han peker på at Norge har bygget ned deler av Forsvaret i flere tiår, og at oppbyggingen derfor må skje trinnvis. Det innebærer blant annet at kaserner skal bygges og oppgraderes, lager fylles, utstyr kjøpes inn og PBU kommer på plass.

– Vi kan ikke bygge opp alt på én gang.

Oppbyggingen handler dermed ikke bare om materiell og infrastruktur, men også om å rekruttere og utvikle menneskene som skal bemanne Forsvaret fremover.

Beredskap bygges i hele samfunnet

På tvers av debattene under Arendalsuka gikk flere av temaene igjen. Det ble diskutert hvordan Forsvaret skal få nok personell, hvordan ungdom kan få bedre kunnskap om verneplikt, og hvordan både fysisk og mental robusthet kan styrkes.

Samtidig ble det tydelig at Forsvaret bare er én del av den samlede beredskapen. Helsepersonell, transportarbeidere, ansatte i butikker, frivillige og andre samfunnsaktører må kunne holde hjulene i gang når det virkelig gjelder.

Helseberedskap er også en del av dette. Rasmussen deltok i debatt om blant annet medisinsk forsyningssikkerhet og legemidler, og Arendalsuka ga anledning til å diskutere hvordan sivile og militære aktører kan være bedre forberedt sammen.

Beredskap handler derfor om mer enn et større forsvar. Det handler også om kunnskap, folkehelse, helseberedskap og mennesker som er rustet til å håndtere krevende situasjoner.

LES OGSÅ

-Hvor mange ganger skal vi høre "midlertidig"?

Klikk her

SOLDATNYTT