Fredrik Aaserud
Medie- og informasjonssoldat
Fredag 30. august holdt musikk- og drilltroppen i 3. gardekompani sin siste fremvisning. Etter nesten ett år i førstegangstjenesten nærmer gardistene seg nå tiden for dimmisjon. Soldatnytt var tilstede under oppstillingen og fikk snakket med noen av gardistene om deres tid i tjenesten.
Ved flomlysdrillens start var Huseby leir fullstappet. Familie, venner, vernepliktige, befal og mange flere møtte opp for å få med seg oppstillingen. Gardistene leverte blant annet sang, orkestermusikk og gævereksersis som ble møtt av intet annet enn jubel fra publikum. Pyroeffektene og selve flomlyset som dekket scenen vekket også stor interesse blant tilskuerne tilstede.
3. gardekompani er ett av totalt seks kompanier som tilsammen danner Hans Kongelige Majestets Garde. Kompaniet kan deles inn i 3 separate tropper: drilltroppen, musikktroppen og staben. De to førstnevnte sto for kveldens fremvisning. De har en tjeneste som innebærer opptreden ved flere ulike arrangementer, slik som Norwegian Military Tatoo. De er også å se marsjerende i Oslo under 17. mai-feiringen. Les mer her!
En av gardistene Soldatnytt snakket med er Leon Krog Vignal.
Han er drillgardist, og opptrådte med både sang og drill under kveldens oppvisning. Førstegangstjenesten i drilltroppen beskriver han som krevende, men samtidig en fantastisk opplevelse.
-Tjenesten har vært hektisk fra start til slutt. Det var en intens seleksjon på Terningmoen med kombinasjon av full rekruttutdanning og sluttet orden (SLO) på kveldene. Fra april og frem til nå har det vært kontinuerlig oppdragsløsning i nesten hele Norden, og det har vært en helt fantastisk opplevelse alt i alt.
Leon omtaler Flomlysdrillen som “Toppen av kransekaken”. Som årets, og kontigentens, siste oppstilling innebærer den mye følelser.
-For alle som står der ute betyr det utrolig mye. Det er slutten på både det tyngste, gøyeste, skumleste og til tider mest elleville året som mange av oss noensinne kommer til å ha.
Soldatnytt snakket også med musikkgardist Guro Havik. Hun beskrev også sin førstegangstjeneste som meget unik.
-Det er ikke et enkelt svar på hvordan førstegangstjenesten har vært. Det er en veldig spesiell tjeneste og jeg ville ikke vært foruten.
Videre beskriver hun det siste året som utrolig fint og lærerikt, og legger til at det har vært både oppturer og nedturer. Likevel understreker hun at hun er takknemlig for opplevelsen samtidig som hun skryter av laget hennes.
-Kort sagt har året vært uforglemmelig.
Både Leon og Guro omtaler fremvisningen som en helt spesiell begivenhet.
-Det var veldig mye følelser under den siste drillen og det var vemodig å gå den. Vi har jobbet så mye og lagt veldig mye innsats i dette produktet og som sagt, markerer dette slutten på tjenesten vår, forklarer Guro.
Videre forteller hun hvor trist det er at de snart skal forlate medsoldatene de er blitt kjent med og kaller det hele vemodig. Hun synes likevel at seremonien var en utrolig fin opplevelse.
For Leon sin del var opplevelsen ekstra spesiell. I tillegg til å opptre med drilltroppen var han også én av to som sang foran publikumet.
-Det var jo veldig allsidig ettersom jeg både fikk opptre musikalsk og med resten av drilltroppen. Dette året har jeg fått løse oppdrag med begge troppene ved forskjellige anledninger, noe som har beriket året mitt enda mer. Det er nok ikke mange militære førstegangstjenester der man får synge i uniform og representere land og kongerike med stemmen. Jeg er veldig takknemlig overfor både befal og storbandet som har latt meg få være med.
Til slutt spurte Soldatnytt gardistene om hva de trodde de kom til å huske best fra tjenesten.
-Som drillgardist kommer jeg nok for det første til å ta med meg en rekke gode rutiner og holdninger som med hjelp fra flinke makkere har blitt ivaretatt gjennom hele året. Det jeg sitter igjen med helhetlig fra denne tjenesten er hvordan man samarbeider med 39 totalt ulike personligheter, forklarer Leon.
Videre forteller han at han tidligere var vant til å improvisere og ta ting litt på sparket i ulike situasjoner. Etter nesten ett år i førstegangstjenesten har dette nå endret seg. Han forteller at han nå har fått en større respekt for rutinert pugging og trening, særlig når han arbeider mot et spesifikt mål.
-Når du marsjerer sammen med denne gjengen så er det ikke rom for usikkerhet, og jeg har fått sykt mye ut av akkurat det. Man må stole fullstendig på alle rundt seg, og vite at makkeren din gjør jobben sin like godt som deg. Det er en felles energi og tankegang jeg trolig ikke kommer til å finne i en så stor gruppe igjen. Det er nok det jeg kommer til å savne mest også.
Guro forteller at minnene hun sitter igjen med handler om opplevelsene og lærdommen hun fikk underveis, men ikke minst menneskene hun møtte på veien.
-Gjennom denne tjenesten har jeg lært så utrolig mye om de rundt meg, om hvordan å kommunisere og samarbeide, og jeg har lært mye om meg selv. Vi har også opplevd så utrolig mye sammen.
Guro legger i likhet med Leon også vekt på de gode holdningene og moralen hun har opparbeidet seg gjennom tjenesten. Disse kommer hun til å ta meg seg gjennom resten av livet.
-Det har vært en utrolig fin tjeneste som jeg er veldig takknemlig får at jeg har fått opplevd! Anbefales sterkt!
Relaterte innlegg
Ukas stilling – manøverskolen og toppidrettsutøver
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Isabell Rustad, vingedragon ved Manøverskolen og toppidrettsutøver. Les mer om tjenesten hennes her!
– Hvor mange ganger skal vi høre «midlertidig»?
På gjestegården utenfor leiren på Bjerkvik helt nord i Nordland er det stille et øyeblikk før ytterdøra smeller igjen. Lyden går gjennom veggene. Noen snur seg i senga, andre våkner. Om få timer skal flere av soldatene på vakt, til en vaktbod som står der midlertidig. Slik beskriver soldatene hverdagen, en hverdag som over tid oppleves som slitsom.
Ukas stilling – Presteassistent
Ukas stilling Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs. Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs. Publisert: 27. mars 2026 Foto: Knut Kroon Ella Løland Mignotte Medie-
Prinsipiell opplæring om verneplikt i skolen må på plass
Behovet for økt kunnskap om verneplikten i samfunnet er stort. Totalforsvarsåret 2026 setter fokus på at hver og en av oss har en viktig rolle i forsvaret av landet, ved en krise eller krig. Det er flott, likevel er det en lang vei igjen å gå – politikerne våre må ta ansvar for at vi kommer over målstreken.
Ukas stilling – Vognfører Tungtrekker
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Jonas-Andrè Stenødegård Tomren, vognfører på tungtrekker.