Nora Håbjørg Tangseth
Medie- og informasjonssoldat
I dag la regjeringen frem ny Langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Ifølge statsministeren er dette et historisk løft for Forsvaret. Tillitsvalgtordningen i Forsvaret mener lovnaden om økte bevilgninger er bra, men mener det er vesentlig å bygge opp nødvendige rammer rundt før opptrappingen av personell starter.
LTP er et forslag fra regjeringen på hvor mye penger som skal brukes på Forsvaret de neste fire årene og hvordan pengene skal brukes. Planen skal senere behandles og vedtas av Stortinget. Langtidsplanen ble presentert under en pressekonferanse av statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Den nye langtidsplanen legger opp til en stor satsning på Forsvaret de kommende årene. Regjeringen foreslår å styrke Forsvaret med 600 milliarder kroner de neste 12 årene, frem mot 2036. Tidligere har Norges plan vært å nå NATOs to-prosentmål innen 2026.
Nå vil regjeringen nå målet allerede i år, og øke finansieringen til tre prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2036. Statsminister Jonas Gahr Støre begrunner den store satsingen slik:
-Vi står overfor en varig, forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden. Vi har også store behov og vesentlige mangler i Forsvaret her hjemme. Vi trenger et forsvar som er tilpasset vår tid og våre utfordringer.
I 2036 vil forsvarsbudsjettet etter planen være dobbelt så stort som i dag. Regjeringens satsing innebærer blant annet fem nye fregatter, dobling av luftvernet og tre brigader i Hæren.
– Det er et historisk løft for Forsvaret, og det innebærer at vi styrker alle forsvarsgrener, sa statsminister Jonas Gahr Støre under pressekonferansen.
Regjeringen sier også at all rekruttutdanning skal samles på Madla og Terningmoen, i tillegg til at de legger opp til en kraftig økning i antall førstegangstjenestegjørende. De vil øke antall ansatte med 4600, antall reservister med 14 000 og antall førstegangstjenestegjørende med 4500 frem mot 2036. Forsvaret har i flere år slitt med rekrutteringen av ansatte. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram adresserte problemet i løpet av pressekonferansen.
– Det hjelper lite med bygg og dyrt materiell hvis vi ikke har folk som gjør jobben. Å få det forsvaret trenger til å virke så godt som det vi må, vil kreve et stort personell- og kompetanseløft i årene framover.
Gram mener svaret er betydelige økninger på befals- og offisersutdanninger, og en kraftig satsing på oppgraderte boforhold og ny kapasitet med boliger og kvarter.
TVO er positive til regjeringens forslag, men mener Forsvaret på nåværende tidspunkt ikke er klar til å ta imot flere soldater.
– Forsvaret har ikke forlegningskapasitet til flere soldater, og velferd-, idrett- og forpleiningstilbudet er i en sårbar situasjon. Støtteressursene må være på plass før man tar inn flere soldater, sier landstillitsvalgt Viktor Fladmoe fra TVO.
TVO mener spesielt at kapasiteten på krigsskolene må øke, slik at man kan utdanne flere offiserer som igjen skal lede et større antall førstegangstjenestegjørende.
– Forsvarsministeren sier under pressekonferansen at Forsvaret skal inn i et personell- og kompetanseløft. Videre peker han på økning i befals- og offiserutdanning, herunder økningen av studenter på krigsskolen i 2023. Utfordringen på krigsskolen er at de ikke har plass til å utdanne flere.
– Kapasiteten på krigsskolene er nødt til å øke før man kan utdanne flere offiserer. Forsvaret må utdanne nok offiserer for å kunne motta flere soldater. Hjulet er rundt, og TVO stiller seg kritisk til å øke antallet som gjennomfører førstegangstjeneste før krigsskolene er i en posisjon hvor de utdanner et vesentlig større antall ledere.
Vernepliktsrådet er imidlertid fornøyd med signalet om at det skal finansieres mer i eiendom, bygg og anlegg.
– Behovet er utrolig stort på dette området. Eidendom, bygg og anlegg er en grunnleggende faktor for å ha operative soldater som trives i tjenesten.
Fladmoe vil også trekke fram viktigheten av forsvarsløftet beskrevet i LTP.
– Dette er et tydelig signal til samfunnet om at vi må bruke penger på Forsvaret nå, sier Fladmoe.
– Forsvarsløftet er en investering i rikets sikkerhet.
Relaterte innlegg
— Et av de tøffeste kursene du kan ha i Sjøforsvaret
Vakt- og sikringskurset i Sjøforsvaret gjennomføres fire ganger i året på Ulven leir i Bergen. Kurset varer i omtrent én måned og gir soldatene relevant grønn utdanning før de settes inn i skarpe sikringsoppdrag. Deltakerne kommer rett fra rekruttskolen og trenger derfor videre opplæring.
Kortere førstegangstjeneste – styrket Heimevern i Finnmark
Ved Garnison Porsanger i Finnmark har Utdanningskompaniet en litt annen tilnærming til førstegangstjenesten. Seks måneder og så inn i Heimevernet, for å kunne styrke den lokale beredskapen.
Iskaldt hode, varmt hjerte: Bli bedre kjent med Jørg Lian!
Jørg Lian er høyt dekorert og har en lang forsvarskarriere bak seg. Han har tjenestegjort i en rekke forskjellige avdelinger og roller, fra bombespesialist i spesialstyrkene til sjefssersjant i Forsvarets Logistikkorganisasjon. I 2011 ble han tildelt Norges høyeste militære utmerkelse, Krigskorset med sverd, sammen med Forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Trond Bolle (post mortem) “for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og ledelse” under internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2009.
Ukas stilling – Velferd
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Isabell Kjørlien og Celine Michalsen, to velferdssoldater i Akershus Kommandantskap. Les mer om stillingen her! – Enkelt forklart, så går det ut på å passe på at både vernepliktige og lærlingene har det bra, og at de får et sosialt fritidstilbud etter tjenesten. – Og i tjenesten, legger Celine til.
Den nye danske verneplikten
Når Danmark i 2026 går fra fire til elleve måneder verneplikt, markerer det et stort skifte i dansk forsvar – en reform drevet av geopolitikk, økt behov for operative soldater og et mål om en mer helhetlig og moderne tjeneste. Men hva betyr det for de som faktisk skal inn?