Hva skjer etter dimisjon? Dette bør du vite om Heimevernet
Mange førstegangstjenestegjørende dimitterer uten å vite hva som skjer videre dersom de blir en del av Heimevernet (HV). Hvor stor er sjansen for å bli innkalt? Hva innebærer egentlig andregangstjenesten? Og hvordan påvirker jobb, studier og flytting tjenesten? Her er svar på spørsmål mange førstegangstjenestegjørende sitter med.
Ella Bruce-Bustnes
Medie- og informasjonssoldat
HV kort fortalt
- Det er 45.000 HV-soldater spredt på 12 HV-distrikter
- Distriktene har det territorielle ansvaret for beskyttelse av viktige sivile og militære installasjoner
- HV hjelper sivile myndigheter ved naturkatatstrofer, leteaksjoner og ulykker
- Man søker seg til de 12 innsatsstyrkene og trener flere dager enn områdestrukturen
Kilde: Forsvaret.no
HV kort fortalt
- Det er 45.000 HV-soldater spredt på 12 HV-distrikter
- Distriktene har det territorielle ansvaret for beskyttelse av viktige sivile og militære installasjoner
- HV hjelper sivile myndigheter ved naturkatatstrofer, leteaksjoner og ulykker
- Man søker seg til de 12 innsatsstyrkene og trener flere dager enn områdestrukturen
Kilde: Forsvaret.no
Hvor mange blir kalt inn til Heimevernet?
Rundt halvparten av alle som gjennomfører førstegangstjenesten blir senere innkalt til tjeneste i Heimevernet. Det betyr at mange soldater har en militær rolle også etter dimisjon.
Hvem som blir valgt ut, avgjøres ikke tilfeldig. Forsvaret vurderer hvilke avdelinger som trenger personell, samtidig som at kompetansen du har opparbeidet deg gjennom førstegangstjenesten spiller en viktig rolle.
Har man fått en innkalling, er man pliktig til å møte opp, men det finnes muligheter for å søke om fritak.
Hvem bestemmer om du blir innkalt?
Det er Forsvarets behov som avgjør om du blir en del av Heimevernet. Dersom du blir disponert til HV, mottar du et brev med informasjon etter dimisjon. Dette brevet kan komme flere år etter fullført førstegangstjeneste.
Du blir normalt plassert i distriktet der du bor, men Forsvaret kan også disponere deg til et annet område dersom det er behov for kompetansen din der.
Hva gjør man på repetisjonsøvelser?
Man øver på de oppgavene ditt område har ved eventuell krise/krig. Repetisjonsøvelsene skal også vedlikeholde enkeltmannsferdighetene fra førstegangstjenesten som sanitet eller våpen- og skyteutdanning. Man skal også sørge for at laget og troppen fungerer godt sammen ved for eksempel objektsikring.
Innholdet varierer fra distrikt til distrikt og avhenger av hvilken rolle du har.
Hvor ofte trener man?
De fleste soldater i områdestrukturen gjennomfører én årlig trening på om lag fire til seks dager.
I tillegg kan enkelte avdelinger gjennomføre kortere samlinger eller spesialtrening ved behov. Innsatsstyrkene trener oftere enn områdestrukturen fordi de har høyere beredskap (om lag 25-30 dager i året).
Kan jeg få en annen rolle enn den jeg hadde i førstegangstjenesten?
Ja. Man får ikke nødvendigvis den samme funksjonen man fikk som da man var i førstegangstjenesten.
Heimevernet vurderer både din militære erfaring og kompetansen du har fått gjennom sivilt arbeid eller utdanning. Har du tatt relevant utdanning eller fått ny arbeidserfaring etter dimisjon, kan det åpne for andre stillinger. Dette kan for eksempel være helsepersonell som blir medicer i HV.
Hvordan melder jeg interesse for en annen funksjon?
Dersom du ønsker en annen rolle enn den du er disponert i, kan du ta kontakt med ditt lokale HV-distrikt.
Det er ingen garanti for at ønsket blir innvilget, men Forsvaret forsøker å bruke personell der kompetansen kommer best til nytte.
Hva skjer hvis jeg flytter?
Flytter du til en annen landsdel, vil du normalt bli overført til HV-distriktet som dekker ditt nye bosted, men det gjøres unntak for dette.
Målet er at soldater skal tjenestegjøre i nærheten av der de bor, slik at de raskt kan møte ved behov.
Hvordan påvirker jobb og studier tjenesten?
Heimevernet er bygget opp rundt at personellet har et sivilt liv ved siden av tjenesten.
De fleste øvelser planlegges i god tid, slik at både arbeidsgiver og studiested kan varsles. Arbeidsgivere er vant til at ansatte kan bli kalt inn til lovpålagt tjeneste, og de fleste opplever dette som uproblematisk. Arbeidsgiver er lovpålagt å tilrettelegge for den innkalte, men man kan søke fritak/utsettelse dersom den innkaltes fravær fører til vesentlig tap for arbeidsgiver.
Hva er forskjellen på områdestrukturen og innsatsstyrkene?
De fleste som blir disponert til Heimevernet havner i områdestrukturen.
Områdestrukturen består av soldater som trener årlig og skal kunne beskytte viktige objekter, støtte samfunnet og bidra til lokal beredskap.
Innsatsstyrkene har høyere beredskap, trener oftere og stiller strengere krav til fysisk form og tilgjengelighet.
Kan jeg søke meg til innsatsstyrken?
Ja. Dersom du ønsker å tjenestegjøre i en innsatsstyrke, kan du søke. Man kan søke når som helst, og det er opptak to ganger i året.
Du må oppfylle krav til blant annet fysisk form, motivasjon og tilgjengelighet, og det gjennomføres en vurdering før opptak.
Hvor lenge varer tjenesten?
Du er vernepliktig i Heimevernet fram til det året du fyller 44 år. De med befalsutdanning, krigsskole eller de som har vært militært ansatt i et år eller lenger etter førstegangstjenesten, er i Heimevernet frem til de er 55 år.
Hvor mange øvelser du faktisk deltar på vil variere gjennom perioden, men for de fleste innebærer tjenesten én årlig øvelse.
Får jeg betalt?
Ja, du får betalt ut i fra hvilken grad du har. Er du menig/ledende menig får du et tjenestetillegg som tilsvarer menige/ledende menige i førstegangstjenesten. Man kan også få tillegg om man mister lønn, barnetillegg og ektefelletillegg.
Har du en høyere grad får du en godtgjørelse per dag.
Hvilken grad får jeg?
Hvis du har hatt befalsskole eller offiserutdanning tar du med deg graden din inn i HV som da du var ansatt i Forsvaret. Har du kun førstegangstjeneste starter du som menig, men man kan ta ulike kurs, som lagførerkurs, i HV for å gå opp i grad.
Relaterte innlegg
Ukas stilling – Rekruttskoleinstruktør Harald Hårfagre
Ukas stilling Rekruttskoleinstruktør Harald Hårfagre Rekruttskoleinstruktør Harald Hårfagre Ottman El Bouhali, RIHH. FOTO: Privat Ella Mignotte Medie- og informasjonssoldat Publisert: 27.august 2026 Ukas stilling: Rekruttskoleinstruktør
«Beredskap handler om mer enn Forsvaret» Arendalsuka 2026
Artikler «Beredskap handler om mer enn Forsvaret» Arendalsuka 2026 Verneplikten, fysisk og mental robusthet, helseberedskap og oppbyggingen av Forsvaret var blant temaene som gikk igjen
Bli kjent med VPR – Jeger Henriksen
Bli kjent med VPR Landstillitsvalgt Jeger Henriksen Landstillitsvalgt Jeger Henriksen, FOTO: Knut Kroon I denne utgaven av «Bli kjent med» møter vi landstillitsvalgt (LTV) i
Ukas stilling – vernepliktig journalist i Forsvarets Forum
Ukas stilling Vernepliktig journalist i Forsvarets Forum Vernepliktig journalist i Forsvarets Forum Ada Hvidsten Medie- og informasjonssoldat Publisert: 19. august 2026 FOTO: Ada Hvidsten Ukas stilling:
Innrykksdagen steg for steg: Dette venter deg på Sessvollmoen
Artikler Innrykksdagen steg for steg: Dette venter deg på Sessvollmoen For mange er innrykksdagen starten på en helt ny hverdag. Men hva skjer egentlig fra