Artikler

Fra journalist til generalsekretær - Jens Stoltenbergs førstegangstjeneste i Soldatnytt

FOTO: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Picture of Nora Håbjørg Tangseth

Nora Håbjørg Tangseth

Medie- og informasjonssoldat

Picture of Emma Kristiane Eidem

Emma Kristiane Eidem

Medie- og informasjonssoldat

Picture of Kennet Brøderud

Kennet Brøderud

Medie- og informasjonssoldat

I mars i år var Soldatnytt i NATOs hovedkvarter i Brussel. Her fikk vi anledning til å snakke med Generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg, som blant annet fortalte om sin egen tid som vernepliktig journalist i Soldatnytt.

Stoltenberg har vært en fremtredende politiker. Han har hatt en omfattende karriere både nasjonalt og internasjonalt, som blant annet  inkluderer to perioder som statsminister i Norge (2000–2001 og 2005–2013) og leder av Arbeiderpartiet. Etter sin tid som statsminister, ble Stoltenberg utnevnt til generalsekretær for NATO i 2014, og har siden ledet alliansen gjennom en tid med økende geopolitiske spenninger og utfordringer.

FOTO: Jens Stoltenberg under intervjuet med Soldatnytt på NATOs hovedkvarter.// FOTO: Emma Kristiane Eidem

Før alt dette var Stoltenberg også i førstegangstjenesten. Han startet tjenesten på rekruttskolen Evjemoen i Agder i 1979. 

– Jeg hadde det veldig fint. Først var jeg tre måneder på rekruttskolen. Det var en veldig spennende tid. Der lærte jeg mye og hadde mange hyggelige opplevelser med soldater. 

Etter rekruttskolen skulle han egentlig til Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), men kom istedenfor til Soldatnytt, i en alder av 20 år. Han var da den andre vernepliktige journalisten som gjennomførte tjenesten sin i Soldatnytt.

– På grunn av de erfaringene jeg hadde ble jeg vernepliktig journalist i Soldatnytt. Jeg hadde tidligere jobbet som journalist i Norges gymnasiastsamband, som heter Elevorganisasjonen i dag.



Han beskriver også hvordan arbeidet med å produsere Soldatnytt, som den gang ble trykket på papir, var annerledes, og ikke så enkelt som i dag.

– For å trykke bokstavene brukte vi noe som het letraset, som fort ble klissete og vanskelig. Det gjorde at vi måtte sette på hver enkel bokstav på magasinet manuelt. Det var lenge før pc-er eller word kom, så det var mye arbeid fysisk ved å sette opp sidene.

Når det gjaldt den militære treningen, var Stoltenberg utdannet som M72-skytter. Soldatnytt hadde denne gangen kontorer på Huseby i Oslo, der H.M. Kongens Garde holder til i dag. Den gang var dette også tilholdsstedet til Forsvarets politiske ledelse og Forsvarets overkommando.

-Jeg var på taket på Huseby og øvde på å forsvare bygget og området. Jeg husker vi lå oppe ved inngangspartiet med en M72 som er en panservernrakett og det gamle automatgeværet. Jeg tror jeg er for gammel til å forsvare det bygget nå.

Et utdrag av Soldatnytt utgave 8, 1979, der Stoltenberg var delaktig og journalist i Soldatnytt.

I forbindelse med Soldatnytts 40-års markering i 2019, var Soldatnytt også i Brüssel og gjennomførte et lengre intervju med Jens Stoltenberg.  

I dette intervjuet kan du lese mer om Stoltenbergs tid i førstegangstjenesten, som norsk politiker og generalsekretær i NATO og hans tanker om den norske verneplikten.

Relaterte innlegg

– Hvor mange ganger skal vi høre «midlertidig»?

På gjestegården utenfor leiren på Bjerkvik helt nord i Nordland er det stille et øyeblikk før ytterdøra smeller igjen. Lyden går gjennom veggene. Noen snur seg i senga, andre våkner. Om få timer skal flere av soldatene på vakt, til en vaktbod som står der midlertidig. Slik beskriver soldatene hverdagen, en hverdag som over tid oppleves som slitsom.

Ukas stilling – Presteassistent

Ukas stilling Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs.  Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs.  Publisert: 27. mars 2026 Foto: Knut Kroon Ella Løland Mignotte Medie-

Prinsipiell opplæring om verneplikt i skolen må på plass

Behovet for økt kunnskap om verneplikten i samfunnet er stort. Totalforsvarsåret 2026 setter fokus på at hver og en av oss har en viktig rolle i forsvaret av landet, ved en krise eller krig. Det er flott, likevel er det en lang vei igjen å gå – politikerne våre må ta ansvar for at vi kommer over målstreken.