Nora Håbjørg Tangseth
Medie- og informasjonssoldat
Ett år i førstegangstjenesten er ett år i plikttjeneste for det norske samfunnet, demokratiet og tryggheten. Norske ungdommer legger studier og skole til side for et år i militæret. Frem til nå har avtjent verneplikt blitt kompensert med to tilleggspoeng som man kan bruke for å komme inn på videre studier.
Nå ser det ut til at de vernepliktige mister denne kompensasjonen.
Landstillitsvalgt Tord Kummeneje Eriksen er blant forkjemperne for å beholde tilleggspoengene.
– Tilleggspoengene er en fordel når det kommer til opptak til videre studier. Det har vært en del av Forsvaret lenge. Jeg ser på det som en stor motivator til å avtjene verneplikten.
Under Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) sitt Landsstyremøte i midten av januar var en av sakene alternativer til kompensasjon for tapte tilleggspoeng.
– De kompenserende tiltakene som har blitt foreslått har vært alt fra økte økonomiske midler, at mer av studielånet blir stipend, rett på studentboliger og egne kvoter for de som har vært inne til førstegangstjeneste på forskjellige studier, forteller Eriksen.
I 2021 ble det satt ned et opptaksutvalg av Kunnskapsdepartementet. De skulle gjennomgå og vurdere regelverket rundt opptak til høyskoler og universiteter. I slutten av 2022 kom de med en anbefaling om å blant annet fjerne tilleggspoeng, alderspoeng og kjønnspoeng. Dersom opptaksutvalgets anbefaling vedtas av Stortinget vil det bety at tilleggspoengene for fullført førstegangstjeneste vil bli fjernet.
– Førstegangstjenesten er ikke frivillig. Dette er en plikt som staten og samfunnet pålegger hver enkelt norsk statsborger, fra de er 19 til 44 år gamle. Det er på ingen måte likt alderspoeng og kjønnspoeng, mener Eriksen.
Han fortsetter:
– Rapporten foreslår at tilleggspoengene fjernes, uten noen form for kompensering. Dette viser en total ansvarsfraskrivelse fra utvalget som helhet. Førstegangstjenesten har ikke blitt tenkt på engang.
Avgjørelsen ligger nå hos Kunnskapsdepartementet og Stortinget. Regjeringen legger til våren fram sitt samlede forslag for opptak til høyskoler og universiteter. Eriksen forteller om planen videre før den endelige avgjørelsen kommer.
– Overordnet sett skal vi skrive inn innspill til Kunnskapsdepartementet og forklare vår sak. Vi legger blant annet vekt på at førstegangstjenesten er en straffesanksjonert samfunnsplikt.
– En annen ting, som vi skal undersøke, er at tilleggspoengene, slik de er nå, ikke dekker over alle. Tilleggspoengene er verdifulle for de som skal søke på videre studier, men det er ikke alle som har lyst til det. Derfor må vi se litt hvor vi har lyst til å legge oss, med tanke på at vi vil ha en ordning som favner bredt, sier Eriksen.
Poengene fungerer ikke ut ifra behovet for opptak
Marianne Aasen er leder opptaksutvalget, som i 2021 fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å gjennomgå dagens opptakssystem.
– Oppdraget var at vi skulle lage et godt opptakssystem, som var enkelt å forstå og som skulle oppleves så rettferdig som mulig. Vi så da at systemet vi har i dag er ganske komplisert og har utviklet seg over tid. I sum har det blitt et system som også løser andre oppdrag enn opptak, sier Aasen.
Opptaksutvalget fikk i oppdrag å se på tre elementer i opptakssystemet: hvordan man skal bli kvalifisert til å begynne på høyere utdanning, hvordan man skal rangere i de tilfellene der det er kamp om plassene og hvordan man skal organisere. Aasen mener spesielt at rangeringsmetoden for tilleggspoengene ikke fungerer etter hensikten.
– Nå får søkerne poeng for mye, inkludert det å bli eldre. Det er ikke en god rangeringsform. Resultatene fra videregående skal danne grunnlag for opptak, ikke slike poeng.
Aasen mener at å beholde noen av poengene og fjerne andre vil innebære at muligheten til poeng fortsatt er der.
– Da vil det kun være snakk om tid før andre aktiviteter igjen vil kunne gi ekstra poeng, noe som bringer oss tilbake i det samme systemet som vi har nå. Vi kom derfor til konklusjonen om at alt måtte fjernes. Da gjaldt dette også tilleggspoeng for avtjent førstegangstjeneste.
I 2015 ble det innført allmenn verneplikt. Dette vil si at både kvinner og menn, født etter 1997, kan bli vernepliktige. Aasen mener det tidligere har vært visse ulemper ved å måtte avtjene verneplikt, og at det rammet svært skjevt fordi det kun var gutter som hadde plikttjeneste.
– Det er mange gode intensjoner med alt, spesielt tilleggspoengene for avtjent førstegangstjeneste, men i hovedsak er skjevheten vi hadde tidligere, knyttet til kjønn, borte. Vi mener at det som tidligere var en helt åpenbar ulempe for enkelte, ikke er til stede på samme måte i dag. I tillegg er det noen kompenserende tiltak som har blitt innført, blant annet at man ikke skal miste studieplassen fordi man avtjener førstegangstjeneste. Slik mener vi at det skal fortsette å være.
Hun sier andre kompenserende tiltak er opp til politikerne.
– Det kan være alt fra økonomisk kompensasjon til praktiske løsninger i forbindelse med studiestart.
Aasen erkjenner imidlertid at det er en viss ulempe knyttet til det signalet anbefalingen kan gi knyttet til Forsvaret.
– Dette er noe vi skriver litt om i innstillingen vår, men likevel mener vi at det er andre virkemidler enn tilleggspoeng som bør brukes for å verdsette samfunnsnyttige aktiviteter.
– Det har ikke vært noen representanter fra Forsvaret i arbeidsgruppen til opptaksutvalget. Landstillitsvalgt Tord Kummeneje Eriksen mener at Forsvarets perspektiv ikke har blitt ivaretatt i arbeidet med å utarbeide denne anbefalingen og at rapporten er utarbeidet på feilaktig grunnlag. Hvordan stiller du deg til denne påstanden?
– Jeg skjønner hans argumentasjon, men vårt oppdrag var ikke å ivareta førstegangstjenesten. Det var heller ikke vårt oppdrag å sikre rekruttering til folkehøgskolene, noe som per dags dato også gir tilleggspoeng. Vårt oppdrag var å lage et godt opptakssystem og vi mener det er bedre uten tilleggspoeng, sier Aasen.
Les også
— Et av de tøffeste kursene du kan ha i Sjøforsvaret
Vakt- og sikringskurset i Sjøforsvaret gjennomføres fire ganger i året på Ulven leir i Bergen. Kurset varer i omtrent én måned og gir soldatene relevant grønn utdanning før de settes inn i skarpe sikringsoppdrag. Deltakerne kommer rett fra rekruttskolen og trenger derfor videre opplæring.
Kortere førstegangstjeneste – styrket Heimevern i Finnmark
Ved Garnison Porsanger i Finnmark har Utdanningskompaniet en litt annen tilnærming til førstegangstjenesten. Seks måneder og så inn i Heimevernet, for å kunne styrke den lokale beredskapen.
Iskaldt hode, varmt hjerte: Bli bedre kjent med Jørg Lian!
Jørg Lian er høyt dekorert og har en lang forsvarskarriere bak seg. Han har tjenestegjort i en rekke forskjellige avdelinger og roller, fra bombespesialist i spesialstyrkene til sjefssersjant i Forsvarets Logistikkorganisasjon. I 2011 ble han tildelt Norges høyeste militære utmerkelse, Krigskorset med sverd, sammen med Forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Trond Bolle (post mortem) “for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og ledelse” under internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2009.
Ukas stilling – Velferd
I denne utgaven av “Ukas stilling” møter vi Isabell Kjørlien og Celine Michalsen, to velferdssoldater i Akershus Kommandantskap. Les mer om stillingen her! – Enkelt forklart, så går det ut på å passe på at både vernepliktige og lærlingene har det bra, og at de får et sosialt fritidstilbud etter tjenesten. – Og i tjenesten, legger Celine til.
Den nye danske verneplikten
Når Danmark i 2026 går fra fire til elleve måneder verneplikt, markerer det et stort skifte i dansk forsvar – en reform drevet av geopolitikk, økt behov for operative soldater og et mål om en mer helhetlig og moderne tjeneste. Men hva betyr det for de som faktisk skal inn?