Artikler

Kampluftvern - soldatene som beskytter luftrommet

FOTO: Vetle W. Liaset
Picture of Vetle Wyspianski Liaset

Vetle Wyspianski Liaset

Medie- og informasjonssoldat

Soldatnytt har vært på besøk hos Kampluftvernbatteriet i Artilleribataljonen for å være med soldatene på øvelse. De holder til på Setermoen som en del av Brigade Nord og arbeider i hovedsak med å støtte andre enheter. Kampluftvern er en avdeling som er under oppbygning og vi har snakket med soldatene som får være med på dette arbeidet.

I felten litt utenfor leiren møtte vi Thomas, Ida og Oliver. De hadde alle rekruttperioden i august 2024 og har vært i Kampluftvernbatteriet siden. I øvelsesuken sov de ute og Soldatnytt fulgte dem på det de gjorde.

FOTO: Vetle W. Liaset
FOTO: Vetle W. Liaset

– På øvelsen trener vi på hvordan man skal handle i en reell stridssituasjon. Vi har nærforsvar, med forskjellige stillinger, og systemet vi har for kampluftvern. Så er det mest det å få alt til å klaffe sammen og at alle komponentene samarbeider, sier Thomas.

Thomas forteller at laget hans har ansvar for hele prosessen før selve utskytingen av missiler. De følger med på luftrommet etter fly, droner og andre trusler. Om de finner noe, er det de som leder ilden for launcher-teamet. Thomas sitt lag bestemmer også når de skal skyte.

FOTO: Vetle W. Liaset

– I natt hadde vi vanlig drift og vakthold. Så fikk vi mistanke om fiender i området, som førte til at vi økte til gul beredskap. Da fikk alle på seg utstyr, gikk på vaktpostene sine og var klar til nærforsvar. Vi spottet en drone, som er en stor trussel mot oss. Deretter gikk vi i en liten kontakt med fienden, forteller Ida.

Om soldatene ikke klarer å bekjempe fienden må de raskt iverksette flytting av stasjonen. Dette øvde de også på etter kontakten. Da gjelder det å være rask med nedrigg og kamuflasje, og deretter flytte seg til ny posisjon og sette opp systemet der igjen.

FOTO: Vetle W. Liaset

Førstegangstjenesten i Kampluftvern byr på en grundig utdanning i soldaten sitt fagfelt i tillegg til øvelser, stridsteknikk og trening. De trener på alt fra taktisk kolonnekjøring og opplæring av utstyr til å sette opp telt og grave stillinger. Soldatene gleder seg spesielt til de skal skyte skarpe missiler på ekte mål under øvelse til våren. 

– Jeg tror det feteste vi kommer til å oppleve, legger Ida til. 

FOTO: Vetle W. Liaset
FOTO: Vetle W. Liaset
FOTO: Vetle W. Liaset

Thomas trekker frem en infanteriøvelse de hadde tidligere i år. 

– Vi skulle lære å blomstre en stilling (metode for å overvåke og kartlegge i et spesielt mønster) der jeg fikk være speider. Da følte jeg på adrenalinet og hvordan det hadde vært i en reell situasjon. Det er det feteste jeg har gjort til nå. 

– I tillegg er det jo gøy å gjøre å gjøre sånn som dette her, da. Sette opp systemet i praksis og operere.

Thomas

Kampluftverns rolle i strid er å støtte manøverenheter som panserbataljonen. Oliver forteller at de tar kontroll over en luftboble, og sikrer egne styrker innenfor den. De er ikke fremst i rekken på linjen mot fienden, men ikke bakerst heller.

FOTO: Vetle W. Liaset

Hvordan er det å tjenestegjøre i Kampluftvern?

– Jeg synes det er veldig givende. Det er nesten ingen som vet hva vi holder på med, så det er veldig gøy å være med og bygge det opp. Man får mange nye muligheter til å utforske ting som man ikke har vært borti før. Som for eksempel det å skyte fly. Det er fett.

Thomas 

– Det er veldig spennende og lærerikt. Det er ikke bare typisk militært, men mye data og teknisk også. I tillegg er det nytt og under utvikling. Jeg synes det er veldig kjekt å være i Kampluftvern og få lære så mye. Her trives jeg veldig godt.

Ida

– Det som er kult med Kampluftvern er at det er et veldig ungt batteri, så det fører til at det er gode muligheter for å bli ansatt. Befalet ønsker at du skal bli. Det er såpass ferskt at vi vernepliktige òg kan komme med tips til hvilke forbedringer som kan gjøres. Vi er med og bygger opp et nytt batteri og får holde på med mye fett utstyr som er ganske kult. 

Oliver

Ild og bevegelse FOTO: Vetle W. Liaset

Soldatene trente også på sine ferdigheter som infanterister med både stridsdriller og sanitet. Dette inngår i HSM-utdanningen som alle soldater i førstegangstjenesten går gjennom i løpet av tjenesten sin. Denne uken øvde de på ild og bevegelse, sanitetscaser og granatkast.

Soldatnytt snakket også med batterisersjant Håvard Synnevåg om Kampluftvernbatteriets historie og hva planen er videre.

– Kampluftvernbatteriet i Hæren ble opprettet i 2018. Da var det ganske lite med kun vernepliktige og noen ansatte. Derfra har det økt gradvis med materiell og personell. Erfaringsvis ser vi et sterkt behov for luftvern fra krigen i Ukraina, så vi merker at det er en stor satsing på oss. Nå har vi også gått fra ett system til to, med NOMAD-systemet som vi har fått inn (et høymobilt luftvernsystem med kort rekkevidde). 

Synnevåg beskriver oppbygningen som vanvittig givende. I framtiden er planen å utbygge fra å være et batteri (tilsvarende kompani) i Artilleribataljonen til å bli en egen bataljon. Luftvernet skal altså få en stor opprustning både i Hæren og Luftforsvaret.

Les mer om det nye NOMAD-systemet her FOTO: Forsvaret

Relaterte innlegg

– Hvor mange ganger skal vi høre «midlertidig»?

På gjestegården utenfor leiren på Bjerkvik helt nord i Nordland er det stille et øyeblikk før ytterdøra smeller igjen. Lyden går gjennom veggene. Noen snur seg i senga, andre våkner. Om få timer skal flere av soldatene på vakt, til en vaktbod som står der midlertidig. Slik beskriver soldatene hverdagen, en hverdag som over tid oppleves som slitsom.

Ukas stilling – Presteassistent

Ukas stilling Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs.  Presteassistent på Rena leir, Marcus Gibbs.  Publisert: 27. mars 2026 Foto: Knut Kroon Ella Løland Mignotte Medie-

Prinsipiell opplæring om verneplikt i skolen må på plass

Behovet for økt kunnskap om verneplikten i samfunnet er stort. Totalforsvarsåret 2026 setter fokus på at hver og en av oss har en viktig rolle i forsvaret av landet, ved en krise eller krig. Det er flott, likevel er det en lang vei igjen å gå – politikerne våre må ta ansvar for at vi kommer over målstreken.