Ukas stilling: SERE-soldat
Mens noen bruker flere år på å finne drømmehytta, bygger Cedrik Jermstad-Aamodt sin egen på et par timer med kvister, greiner og en presenning. Men det er ikke som speider i skogen han tilbringer førstegangstjenesten. På Rygge er han SERE-soldat i Luftforsvaret, der arbeidsdagen kan svinge fra pakkelister og utstyrskontroll til ferdigheter som kan bli avgjørende når naturen er det eneste man har å støtte seg på. At han skulle ende opp her, var imidlertid aldri planen. Det hele begynte med en feil.
Hva går stillingen ut på?
Noen havner akkurat der de hadde sett for seg. Andre må ta en liten omvei. For Cedrik ble det sistnevnte. Han hadde søkt på en stilling som materiellsoldat på et lager hos Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og så for seg at det var der førstegangstjenesten skulle utspille seg. Men da rekrutten på Madla var unnagjort og han kom til Rygge, ventet en uventet vending. En feil i plasseringen hadde sendt ham til en helt annen funksjon.
Det som først så ut som en bomtur, skulle vise seg å bli en arbeidshverdag han trivdes godt med. Som SERE-soldat har Cedrik ansvar for materiell, pakking og klargjøring av utstyr til kurs og øvelser. Det kan bety å gå gjennom utstyrskasser, kjøre materiell dit det trengs eller kontrollere at pakkelistene er fulgt til punkt og prikke. Før en NATO-vinterøvelse er det mye som skal klargjøres. Da er det viktig at instruktører og deltakere har alt de trenger når øvelsen starter. Det er bedre å oppdage en manglende gjenstand på pakkelista enn ute i felt.
SERE står for Survival, Evasion, Resistance and Escape. Kort fortalt handler det om å kunne overleve, unngå å bli oppdaget og finne veien tilbake eller bli hentet ut. I opplæringen inngår blant annet ferdigheter som å lage ild og bygge ly. SERE-tjenesten rommer dermed både praktisk kunnskap om å klare seg ute og grundig forberedelse av utstyret som trengs. Det ene er lite verdt uten det andre.
Forsvarets behov trumfer alt
Det var ikke en nøye planlagt karrierevei som førte Cedrik til Rygge. Han hadde sett for seg en annen type tjeneste, men fant seg raskt til rette med oppgavene han fikk. Han forteller at han er glad for at det ble som det ble.
«Jeg synes det er bedre at jeg jobber her enn på lageret. Jeg er veldig fornøyd med det.»
En opplevelse som har satt spor, var å få se en helikopteruthenting på nært hold under en øvelse. Cedrik var ikke selv den som ble hentet ut, men fikk følge operasjonen fra sidelinjen. Det ga ham et innblikk i en mer operativ del av SERE-arbeidet, langt unna de vanlige arbeidsoppgavene. Det er kanskje ikke hver dag en arbeidsdag byr på helikopter på nært hold.
Vekkerklokken går på morgenen, hva gjør du?
Selv om jobben kan handle om å klare seg ute i naturen, starter ikke dagen med å tenne bål eller bygge gapahuk. Først må Cedrik gjennom den samme morgenrutinen som de fleste andre: opp av senga, på med klærne, tannpuss og frokost. Sengen skal strekkes, rommet ryddes og dagens informasjon fås med før han setter kursen mot jobb.
Det er kanskje ikke her de mest spennende historiene fra tjenesten oppstår, men også de små rutinene har sin plass. Før man skal være forberedt på det uforutsette, må man tross alt få orden på sitt eget.
Hva gjør du når du kommer på jobb?
Vel framme på jobb tar Cedrik gjerne en liten pust i bakken før dagens oppgaver begynner. Han bruker rundt ti minutter på å få oversikt og legge en plan. For selv om arbeidsoppgavene ofte er knyttet til kurs og øvelser, er det ikke alltid dagen kommer med en ferdig oppskrift. Noen dager er det fullt kjør, andre dager må han selv finne ut hvor det trengs en innsats. Her er ingen arbeidsdag støpt i samme form.
«Jeg pleier som regel å sette meg litt ned i ti minutter, slappe av og tenke gjennom hva jeg skal gjøre. Så setter jeg i gang.»
Når det skal holdes kurs, får han pakkelister fra instruktørene. Da er det hans jobb å finne fram utstyret og sørge for at alt som trengs, er klart. Andre dager er det mindre som står på planen. Da gjelder det å bruke blikket og finne ut hva som kan gjøres. Kanskje trenger området en opprydding, kanskje er det noe som bør vaskes eller forbedres.
Når oppgavene ikke står i kø, må initiativet komme innenfra. Cedrik må selv se hva som trengs og ta tak i oppgaver uten at noen nødvendigvis peker dem ut for ham.
Nåløyet er trangt
Det er ikke akkurat en stilling det kryr av vernepliktige i. Cedrik forteller at han er den eneste vernepliktige i denne typen funksjon i Luftforsvaret. SERE-arbeidet i Luftforsvaret er knyttet til Rygge, noe som gjør tjenesten ganske spesiell sammenlignet med mange andre førstegangstjenester.
Når det gjelder formelle krav, er det særlig én ting Cedrik trekker fram: manuelt førerkort. Utover det kjenner han ikke til mange spesifikke krav. Men det kan være en fordel å like naturen, trives med praktiske oppgaver og ha interesse for utstyr og logistikk. Her er det plass til både den som liker å få ting til å fungere bak kulissene, og den som trives med å bruke kunnskapen ute i felt.
Med tillit i verktøykassa
Det er nettopp friheten som gjør at Cedrik trives så godt i stillingen. Han setter pris på å bli vist tillit og på muligheten til å styre mye av arbeidshverdagen selv. Her er det ikke nødvendigvis noen som står over skulderen hans og forteller hva neste punkt på lista skal være.
Er det lite å gjøre, kan han selv finne oppgaver eller bruke tiden på noe annet, som å dra og trene dersom det passer. Det gir rom for å ta ansvar og finne sin egen rytme. Men frihet kommer ikke uten forventninger. Han må selv holde oversikt og passe på at oppgavene blir fulgt opp.
«Hvis det ikke er noe jeg trenger å gjøre, lar de meg gjerne gjøre mine egne ting. Jeg kan for eksempel gå og trene hvis jeg vil.»
En av de største utfordringene er å få med seg alle detaljene. Når utstyr skal klargjøres for andre, må Cedrik forstå hva instruktørene trenger og sørge for at ingenting faller mellom to stoler. Mangler en viktig del, kan det få følger når kurset eller øvelsen først er i gang. Derfor er det viktig å spørre når noe er uklart, lytte godt og dobbeltsjekke før kassene sendes av gårde.
Bygger kvist på kvist
Det er ikke bare pakkelister og utstyrskasser Cedrik har fått erfaring med. Han har også lært å bygge en gapahuk med det naturen har å by på. Med kvister, greiner og en presenning kan han lage et enkelt ly som skjermer mot vær og vind. Det høres kanskje enkelt ut, men det krever både tålmodighet og en god porsjon praktisk sans.
«Før visste jeg for eksempel ikke hvordan man bygde en ordentlig gapahuk eller tente bål på riktig måte.»
Et tak over hodet kommer ikke rekende på ei fjøl. Det må bygges, kvist for kvist. Cedrik forteller at det kan ta én til to timer å få gapahuken på plass alene, særlig når den skal holde vannet ute. Da holder det ikke å slenge noen greiner over en presenning og håpe på det beste. Materialene må brukes riktig, og konstruksjonen må tåle både vær og vind. Når alt er på plass, har han ikke bare bygget et enkelt ly, men lært en ferdighet som kan bli nyttig når komforten er langt unna.
Grønske på klærne og orden i sysakene
Hva bør man egentlig ha med seg inn i en slik tjeneste? Cedrik trekker fram interesse for naturen, utstyr og pakking. Tålmodighet er også en fordel. Man må like å jobbe praktisk, tåle å være ute og ikke ha noe imot at klærne blir skitne. Det er ikke nødvendigvis den som kan mest om friluftsliv fra før, som får mest ut av tjenesten, men den som er nysgjerrig og villig til å lære.
Men ikke la deg lure av kvistene og presenningen. SERE-tjenesten handler om mer enn friluftsliv og overlevelse. Her får man også et innblikk i hvordan Forsvaret forbereder seg på det uforutsette, og hvor viktig det er at både mennesker og materiell er klare når det gjelder. Det er nettopp kombinasjonen av praktiske ferdigheter, ansvar og varierte oppgaver som gjør tjenesten spesiell.
Etter Rygge venter nye horisonter
Når førstegangstjenesten er over, er ikke veien videre spikret for Cedrik. Han vurderer å gå videre med læretid innen logistikk for å bli logistikkoperatør. Samtidig holder han muligheten åpen for å fortsette i Forsvaret eller prøve seg på en sivil karriere. Han har med andre ord ikke lagt alle kortene på bordet ennå.
Uansett hvilken retning det blir, har han med seg erfaring fra logistikk, koordinering og praktiske oppgaver. Og kanskje er det nettopp det som gjør historien om veien til Rygge litt ekstra interessant. Han dro ikke dit han hadde planlagt, men endte opp med en tjeneste som har gitt ham nye ferdigheter og flere muligheter. Noen ganger skal det altså bare en feilplassering til før man finner en helt ny retning.
Tidligere publikasjoner

Ukas stilling – SERE-soldat på Rygge
Ukas stilling SERE-soldat på Rygge FOTO: Ella Mignotte Lukas Barø Høgset Medie- og informasjonssoldat Publisert: 13. november 2026 Ukas stilling: SERE-soldat Mens noen bruker flere

Fra skuddskader til akuttbehandling: Slik utdannes sanitetssoldatene på Værnes
Artikler Fra skuddskader til akuttbehandling: Slik utdannes sanitetssoldatene på Værnes Fagkurs sanitet i Luftforsvaret utdanner vernepliktige til sanitetssoldater. Kurset varer i fem til sju uker,

Ukas stilling – Hjelpeinstruktører på Sanitetsskolen
Menneskeliv, bandasjer og bilhjul. På Værnes kan det gå fra livreddende førstehjelp til dekkskift før du rekker å si «sanitet». Og midt i det hele står Martine Finseth Løberg og Nora Bruhaug, to soldater som har gått fra å tilegne seg kunsten å redde liv til å formidle den videre.

Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater
Soldatpolitisk hjørne VPR oppdaterer deg innenfor et aktuelt politikkområde! Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater Marie Grøsfjeld Landstillitsvalgt Marie Grøsfjeld, FOTO: Johannes Bærhaugen,

Ukas stilling – Prosjekttropp Leopard 2A8
I prosjekttropp Leopard 2A8 får Marte Sofie Tansø Dahl og Elias Tronstad Myklebust en førstegangstjeneste utenom det vanlige. Som skytter og lader er de med på å teste en ny stridsvogn, lære avanserte systemer og utvikle ferdighetene sine gjennom praktisk erfaring.
