Fra skuddskader til akuttbehandling: Slik utdannes sanitetssoldatene på Værnes
Fagkurs sanitet i Luftforsvaret utdanner vernepliktige til sanitetssoldater. Kurset varer i fem til sju uker, avhengig av om soldatene skal til sykestue eller sanitetstropp. De lærer alt fra å stanse livstruende blødninger til å bidra på sykestue og evakuere skadde.
Ella Løland Mignotte
Medie- og informasjonssoldat
— Jeg forventet egentlig bare å lære å behandle ganske enkle skader. Det er gøy å oppdage hvor mye mer vi lærer, forteller Leonard Wergeland.
Soldatnytt har fått følge fagkurs sanitet (FKS) på Værnes garnison og snakket med Wergeland og Emma Elida Norum, to deltakere på kurset, og med Patrick Tomter, som leder Faggruppe sanitet.
Begge hadde sanitetssoldat som førstevalg da de søkte stilling i rekrutten, og begge skal videre til sanitetstropp. Nå er de godt i gang og har fått kjenne på hvor mye som ligger bak det å bli sanitetssoldat.
— Det er et stort steg videre fra det vi lærte i rekrutten. Her går vi mye mer i dybden, og det er veldig spennende, sier Norum.
Mer enn enkel førstehjelp
Alle elevene starter på Basic Medic, en tre uker lang modul. Soldatene kommer med førstehjelp fra rekruttskolen, der de har lært MAH-rutinen: stanse store blødninger, sikre frie luftveier og hindre at den skadde blir nedkjølt. På kurset bygges den ut til MARCH, en grundigere undersøkelse der de også leter etter flere skuddskader, større sår, splintskader og skader i øyne og hode.
Underveis lærer soldatene hvordan luftveier, lunger og blodomløp fungerer, hva som skjer i kroppen ved sjokk, og hvordan de kan vurdere tilstanden til en skadd ved å følge med på blant annet puls og pust.
— Soldatene må forstå hva som skjer i kroppen når noen blir skadet, men også hvordan de skal bruke den kunnskapen i praksis. De skal lære ulike prosedyrer, bruke medisinsk utstyr og forstå hvilke tiltak som er viktigst i forskjellige situasjoner, forklarer Tomter, som har ansvaret for utdanningen.
I praksis øver soldatene på å stanse store blødninger, også i sår der tourniquet ikke kan brukes, og på å behandle skader i hode, nakke, rygg, øyne og buk. De lærer å ta hånd om brann-, varme- og kuldeskader.
De får også opplæring i medisiner. Når en lege har delegert oppgaven, kan de gi blant annet et blødningshemmende og et sterkt smertestillende middel.
Kurset handler ikke bare om det dramatiske. Soldatene lærer også hygiene i felt, sårstell og å passe på at medsoldatenes føtter er i orden. De får opplæring i å ivareta medsoldater etter store belastninger og i hvordan de skal forholde seg til døende og døde. Modulen avsluttes med teorieksamen og casetrening.
Hele dager med scenarioer
Mye av tiden under kurset går med til caseøvelser. Medsoldater eller markører spiller pasienter med skader, ofte med sminke og rekvisitter som gjør det realistisk. De første ukene var det fulle casedager fra morgen til kveld, med alt fra amputerte hender og føtter til skudd i halsen og pinner i øynene.
— Vi har hatt hele dager med ulike scenarioer. Det kan være alt fra store blødninger til skader i hodet og splinter i øynene, og vi har øvd på hvordan vi skal behandle dem. Det er mye å sette seg inn i, men også veldig lærerikt, sier Wergeland.
Han mener vekslingen mellom teori og praksis er det som gjør at det sitter:
— Når vi først lærer teorien, kan det være mye å ta inn på én gang. Men når vi får prøve det i praktiske scenarioer, faller flere av brikkene på plass.
Når hvert valg teller
En sanitetssoldat må også velge hva som skal gjøres først når tiden er knapp og flere trenger hjelp. Under feltøvelsene har Wergeland og Norum trent på stridsteknikk og på å ta hånd om skadde under press. Med rødplast i våpnene har de øvd på å kommunisere og samarbeide mens det skjer mye rundt dem, og de har fått prøve seg som ledere.
Wergeland trekker fram dette som det mest lærerike så langt:
— Det føltes så mye mer ekte, for da fikk vi mye mer den stressfølelsen. Vi merker hvor vanskelig det faktisk er å kommunisere ordentlig. Man må rope høyt, og det er ikke alle som har i seg å rope så høyt.
Øvelsene har også satt i perspektiv hvor lite de kan gjøre midt i en stridssituasjon.
— Vi kan jo ikke begynne å gjøre lang behandling mens de skyter på oss. Det blir bare å få dem bak en brink, sette på en tourniquet og sjekke at de puster. Så får vi dem lenger bak for å gi videre behandling, sier han.
Ifølge Tomter er dette blant det viktigste soldatene lærer.
— Det handler om å forstå hva som må gjøres først, hvilke ressurser man har tilgjengelig, og hva man skal gjøre videre. Det er ikke alltid selve prosedyren som er den vanskeligste delen. Det kan være vurderingen av når og hvordan den skal gjennomføres, mener han.
To veier videre
Etter Basic Medic deles soldatene i to kurslinjer, tilpasset tjenesten de skal inn i. Kull 2607 er det første som deles slik. Tidligere har alle elevene gått gjennom begge linjene. Dette kullet har 19 elever på vei til sykestue og 17 til sanitetstropp.
Sykestue er et fast sted der soldatene jobber sammen med leger og sykepleiere. I løpet av to uker lærer de å måle puls og blodtrykk, ta enkle blodprøver og hurtigtester, føre journal og gi oksygen. De lærer også å ta kontakt med lege når en pasient trenger vurdering.
Sanitetstropp er den mer feltorienterte linjen. Her handler det om å finne skadde, gi behandling og få dem trygt videre. På fire uker lærer soldatene kart og kompass, samband, stridsdrill og bruk av evakueringskjøretøy, og de overnatter en del i felt. De lærer også å sette opp et mobilt behandlingssted. Sanitetstroppene finnes i dag på Ørland og Evenes flystasjon.
Tomter understreker at kurset bare er starten.
— Når soldatene kommer ut i avdeling, fortsetter de å lære gjennom praksis og oppfølging, sier han.
Sprøyter og ambulanse
Noe av det mest spennende på kurset er sprøytene, mener soldatene. De har lært å stikke både i muskel og i blodåre, slik at den skadde kan få medisiner og væske direkte i blodet. Er blodårene umulige å finne, finnes det et verktøy som settes inn i brystbeinet. Da kan medisinene likevel komme raskt ut i blodet.
I ambulanseuka skal de bruke det de har øvd på bakken i en ambulanse. Det er trangere, og det er mer å tenke på, ikke minst hvor utstyret ligger. Hver morgen skal alt sjekkes, helt ned til datoene.
Motiveres av å lære noe nytt
Overgangen fra rekrutten har for begge betydd en ny hverdag med mye øving, også på fritiden. Norum beskriver det som å komme litt tilbake på skolebenken, men sier det har vært en fin overgang. Begge mener at det er lettere å lære her enn på skolen, fordi alt handler om sanitet, og fordi mye av opplæringen er praktisk.
Wergeland har helse- og oppvekstfag fra før, mens Norum har jobbet på sykehjem og vurderer å studere sykepleie etter førstegangstjenesten. En av dem vurderer også å bli i Forsvaret, og drømmen er å få være med på oppdrag utenlands.
Soldatene tar med seg mer enn fagkunnskap. Ferdigheter som å sette tourniquet kan komme til nytte også utenfor Forsvaret, for eksempel etter en bilulykke. De legger også vekt på samarbeid: å kunne jobbe i lag, men også klare seg alene.
Sanitetssoldat er en stilling med 18 måneders tjeneste, noe som ikke var tanken for Norum.
— Jeg vil heller gjennomføre 18 måneder med noe jeg trives med og er interessert i, enn tolv måneder med noe jeg synes er mindre spennende. Jeg lærer mye, og det er kunnskap jeg kan få bruk for både i og utenfor Forsvaret, sier hun.
Wergeland hadde egentlig ikke planlagt å bli med i Forsvaret, og syntes lengden var kjipt i starten. Nå ser hun annerledes på det.
— Nå er jeg egentlig ganske spent. Jeg tror det blir skikkelig bra, sier hun.
Norum har et tydelig råd til dem som skal gjennom kurset senere:
— Følg godt med, still spørsmål og vær engasjert. Hvis du selv er interessert og ønsker å lære mest mulig, blir det også lettere å få utbytte av undervisningen.
Relaterte innlegg
Ukas stilling – SERE-soldat på Rygge
Ukas stilling SERE-soldat på Rygge FOTO: Ella Mignotte Lukas Barø Høgset Medie- og informasjonssoldat Publisert: 13. november 2026 Ukas stilling: SERE-soldat Mens noen bruker flere
Fra skuddskader til akuttbehandling: Slik utdannes sanitetssoldatene på Værnes
Artikler Fra skuddskader til akuttbehandling: Slik utdannes sanitetssoldatene på Værnes Fagkurs sanitet i Luftforsvaret utdanner vernepliktige til sanitetssoldater. Kurset varer i fem til sju uker,
Ukas stilling – Hjelpeinstruktører på Sanitetsskolen
Menneskeliv, bandasjer og bilhjul. På Værnes kan det gå fra livreddende førstehjelp til dekkskift før du rekker å si «sanitet». Og midt i det hele står Martine Finseth Løberg og Nora Bruhaug, to soldater som har gått fra å tilegne seg kunsten å redde liv til å formidle den videre.
Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater
Soldatpolitisk hjørne VPR oppdaterer deg innenfor et aktuelt politikkområde! Et sterkere forsvar krever mer enn flere soldater Marie Grøsfjeld Landstillitsvalgt Marie Grøsfjeld, FOTO: Johannes Bærhaugen,
Ukas stilling – Prosjekttropp Leopard 2A8
I prosjekttropp Leopard 2A8 får Marte Sofie Tansø Dahl og Elias Tronstad Myklebust en førstegangstjeneste utenom det vanlige. Som skytter og lader er de med på å teste en ny stridsvogn, lære avanserte systemer og utvikle ferdighetene sine gjennom praktisk erfaring.